Condeep-ene hører til hos pyramidene og Eiffel­tårnet på Unescos verdensarv­liste

KRONIKK: Hva vil stå igjen etter olje­alderen, når den en gang tar slutt? Jo, et av menneske­hetens moderne under­verk.

Øverst fra venstre: Troll A slepes til feltet; Sleipner A klargjøres for slep; betongunderstellet til Frigg TCP2 etter at prosessmodulene er fjernet. Nederst fra venstre: Hardt arbeid på «gliden»; «Det skjeve tårnet» i Jåttåvågen; verftsområdet i Hinnavågen under støpingen av betongskjørtene til Brent D (nærmest) og Statfjord A, med Brent B (t.v.) og Beryl A ute i Gandsfjorden.

Debattinnlegg

  • Björn Lindberg
    Geolog og fagsjef, Norsk Oljemuseum
  • Aslak Sira Myhre
    Oslo
Publisert: Publisert:

Norge har i dag åtte områder på FN-organet Unescos verdensarvliste, valgt på grunn av sin spesielle betydning for menneskeheten, inkludert industriarv-stedene Røros og Rjukan. Nå foreslås det at Stavanger kommune og Norsk Oljemuseum går videre med å få vurdert Condeep-er som monumenter over en oljealder vi står midt i og strides om hvordan og når den skal ende.

Les også

Stavanger vil ha betong­plattformer på ver­densarv­listen

De fleste her i distriktet er kjent med begrepet Condeep«concrete deepwater structure» (dyp­vanns­struktur av betong). Mange har også hatt hel- eller deltidsjobb på «gliden» i Hinnavågen og Vats hvor disse betonginstallasjonene ble bygget med glideforskaling, og fikk påmontert plattformdekk og moduler før de ble slept ut på sokkelen. Konstruksjonene omfattet både Troll A – med sine 472 meter verdens høyeste, flyttede byggverk – og Gullfaks C, som med sin vekt på 1,5 millioner tonn er verdens tyngste, flyttede byggverk.

Trude Flood triller 200 kg betong i arbeidet med understellet på Troll A-plattformen på Raunes i Vats i 1993.

Banebrytende

Condeep-konseptet bygget på norsk kunnskap, innovasjon og erfaring fra vannkraftutbygginger. Denne måten å bygge plattformer på løste en rekke problemer som oljeindustrien sto overfor når olje og gass skulle tas opp fra under Nordsjøens bunn.

Condeep-æraen startet med byggingen av Beryl A-plattformen i 1975, nådde et bunnpunkt i 1991 med det første Sleipner A-understellet som sank, og sluttet med Troll A-plattformen i 1995. Totalt 14 Condeep-er ble bygget av Norwegian Contractors i Norge i perioden 1975–1995. Til sammen produseres mer enn 40 prosent av oljen og gassen på norsk sokkel via Condeep-ene, og tre av de fem største feltene (Troll, Oseberg, Statfjord) er basert på denne løsningen. Troll A var den første elektrifiserte plattformen på norsk sokkel og ble kåret til århundrets ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad-leserne i 1999.

Uten Condeep-konseptet ville rett og slett oljå sett annerledes ut.

Troll A-plattformen på 472 meter er høyere enn både skyskraperen Empire State Building i New York og Eiffeltårnet i Paris.

Det står flere millioner tonn stål og betong på norsk sokkel fordelt på 11 Condeep-er, i tillegg til et antall andre betong- og stålkonstruksjoner. Hva skjer når de tas ut av tjeneste? Bør de rives, reddes eller resirkuleres?

Bolig-, bore- og/eller prosesseringsanleggene på toppen av betongskaftene er forholdsvis enkle å fjerne, og de vil etter endt tjeneste bli fraktet til land for det som tidligere var opphogging, men som nå er resirkulering med langt over 95 prosent gjenvinning. Men millioner av tonn betong og armeringsjern i understellene er det ikke like enkelt å avgjøre skjebnen til. Fjerning og eventuell resirkulering kan vurderes, men store kostnader og fare for ulykker og utslipp har så langt stått i veien for fjerning, for eksempel med Frigg TCP2. Mulighetene for gjenbruk har så langt vært få, for selv om det er dyre kvadratmeter, er de begrenset når det gjelder bruksområder. Det er for eksempel kun plass til én vindturbin på et skaft, mens et flytende vindkraftverk består av et tosifret antall turbiner.

Det har ikke manglet på spenstige forslag til gjenbruk av oljeinstallasjoner – fra hydrogenfabrikker og ladestasjoner til kasino og taxfree. Nå er tiden for å komme med flere forslag.

Kvalifisert som verdensarv

Hvorfor skal for eksempel ikke Condeep-ene få plass på den fornemme Unesco-listen over verdensarv? I dag finnes 1154 lokaliteter på listen, hvorav kun fem prosent er industriminner og ytterst få er til havs. Ingen av lokalitetene er knyttet direkte til petroleumsutvinning, mens for eksempel kullgruver, vannkraftdrevet tungindustri, stålverk og skipsverft er representert.

For at et område skal regnes som en del av Unesco verdensarv, må det være av såkalt enestående universell verdi og møte minst ett av ti kriterier. Det er ikke vanskelig å argumentere for at Condeep-ene møter flere av kriteriene som skal til for å havne på verdensarvlisten, som for eksempel: «Et enestående eksempel på […] teknologisk ’ensemble’ eller landskap som illustrerer betydningsfulle epoker i menneskets historie.»

Condeep-ene er symboler på hvordan Norge temmet Nordsjøen og store vanndyp med bruk av teknologi og naturgitte forutsetninger. De er også resultatene av arbeidet til tusenvis av mennesker med trillebårer og armeringsjern på «gliden», og de er teknologiske mesterverk og representative for en oljealder som har satt sitt preg på Stavanger, Norge og verden.

Norsk Oljemuseum har allerede gjort et grundig arbeid med å dokumentere flere av feltene som er utbygget med denne teknologien, men fysiske industriminner er begrenset til et antall gjenstander som er tatt ut av sitt opprinnelige element.

I dag rager demonstrasjonsbyggverket «Det skjeve tårnet», eller «Skråtårnet», 50 meter i været i den nye bydelen Jåttåvågen i Stavanger.

Det skjeve tårnet

Selv om det er all grunn til å fortsette diskusjonen om oljås framtid i en verden som trenger stadig mer energi, bør det ikke være noen tvil om at mange av bragdene i oljehistorien er verdt å hylles, og ikke minst å minnes. Da kan fysiske industriminner være gode kandidater for verdensarv, med forankring i Stavanger.

Gitt utilgjengeligheten til selve betongkolossene, må de suppleres med et besøkssenter på land hvor det er mulig å lære seg om konstruksjonene, funksjonen og historien. En åpenbar kandidat er «Det skjeve tårnet» i Jåttåvågen, i sin tid bygget som et bevis på at skrå tårn med varierende diameter faktisk var mulig å bygge.

Condeep-ene var – og er – en teknologisk forutsetning for at Norge gjennom lang tid har kunnet være en garantist for stabile leveranser av energi til Europa. Dette gjør dem til en viktig og bevaringsverdig del av norsk og europeisk energihistorie.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ny rapport: Disse stedene i Stavanger er mest utsatt for ekstremregn

  2. Tok avskjed med Tor Martin (19) fra Hommersåk: – En gledesspreder

  3. Utvist etter grisetakling - nå har Tripic fått dommen

  4. Kristoff nummer fire: – Det var flaks at jeg ikke vant

  5. Alle nye sykehjem skal ha eget kjøkken

  6. Ingve Bøe slakter tv-ekspert etter Tripic-episoden