Kampen mot slaveriet er vår alles kamp

DEBATT: Forandring er mulig. Det har historien vist oss.

«40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri; tvangsarbeid, barnearbeid og menneskehandel», skriver Aleksander Stokkebø (H), Mette Vabø (V) og Marie Ljones Brekke (KrF).
  • Aleksander Stokkebø
    Stortingsrepresentant for Rogaland, Høyre
  • Mette Vabø
    Gruppeleder, Stavanger Venstre
  • Marie Ljones Brekke
    Kommunestyremedlem, Stavanger KrF
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det var en gang da stormaktene systematisk utnyttet slaver for te og sukker. Og da det stod på som verst, var det få som så for seg at det noen gang skulle ta slutt. Men idealistene ga seg ikke. De visste at en bedre verden var mulig, og de vant.

I 1807 bestemte britene at nok var nok. De gikk fra overtramp til kamp – for å bekjempe og avskaffe. Som datidens suverene sjømakt, slo de hardt ned på slaveriet. Etter seieren i Napoleonskrigen fikk de fordømmelsen inn i fredsoppgjøret. Traktater ble laget, og flere land kom til. Den transatlantiske slavehandelen tok slutt.

Kampen må fortsette. Og vi har alle et ansvar for å ta den kampen.

Til og med i vår egen by

Det historiske tilbakeblikket viser at forandring er mulig. Samtidig viser det hvor lang denne kampen er. I 2021 kjemper vi fortsatt. Ikke bare transatlantisk, men globalt. 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri; tvangsarbeid, barnearbeid, og menneskehandel. Sistnevnte skjer til og med i vår egen by og vårt eget land, hvor sårbare mennesker blir utsatt for kynisk og grov utnytting, trusler og vold. Det kalles moderne slaveri, men det er det mest umoderne som finnes. Det er den samme, gamle, kyniske utnyttingen.

Kampen må fortsette. Og vi har alle et ansvar for å ta den kampen. I år foreslo Høyre, KrF og Venstre derfor en åpenhetslov. Den pålegger næringslivet ansvar. Om aktivt å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene hos sine leverandører i utlandet. En egen nasjonal strategi og bistandssatsing på 190 millioner er også på plass. Vi har tatt over ledertrøya fra britene i den globale kampen mot slaveriet.

Forbrukermakten

Men det er ikke nok alene. Den største makten er det vi som har. I egne hender. Forbrukermakten. Så la oss ta ansvar, kreve åpenhet og velge bort produkter laget med tvangsarbeid. Da er det håp.

Vi vil takke A21 og alle som jobber mot menneskehandel og ikke minst på forhånd takke alle som bidro i tv-aksjonen for å bekjempe tvangsekteskap. Vi må alle i dag, og i dagene som kommer, fortsette å engasjere seg mot det umoderne slaveriet. Kvinner skal respekteres, ikke tvangsgiftes. Barn skal leke, gå på skole, lære, vokse og trives – ikke tvinges til å jobbe i gruven.

Vi kunne nylig markere FNs verdensdag for avskaffelse av slaveri, og heldigvis er den langsiktige trenden at mye går i riktig retning. De siste 25 årene har det blitt en milliard færre som lever i ekstrem fattigdom. Vi mennesker har vist at vi kan klare det.

Det umulige er bare umulig helt til vi mennesker gjør det mulig.

Forandringen er mulig og vi mennesker er den forandringen. Sammen skal vi utrydde fattigdommen og slaveriet – en gang for alle.

Publisert: