Ungdom bør få psykiske helseplager innen utgangen av 2021

DEBATT: Koronamidler har ført til engasjementstillinger som bare varer ut 2021, så skal man bli psykisk syk, haster det.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nytt semester nærmer seg. Sandnes kommune kutter i forebyggende helsearbeid. Dessverre er det slik at når kommuneøkonomien føles trang, kuttes det i forebyggende tilbud. I Sandnes sin økonomiplan 2021-2024 planlegges det å redusere i skolehelsetjenesten med 80 prosent stilling, og frisklivssentralen er allerede kuttet fra 3,8 årsverk til 1,9 årsverk.

Dette fører til lavere tilgjengelighet av helsesykepleiere på enkelte skoler, og et svært redusert tilbud på forebygging innen ernæring, fysisk aktivitet og søvnvansker.

Les også

Psykisk helsetilbud for barn og unge: Hvilken hjelp du får avhenger av hvor du bor

Varsku fra BUP

Ungdommene sier selv at hjelp til psykiske plager er en av de viktigste sakene for dem i årets valgkamp. Psykiske helseplager blant ungdom og studenter er økende og betydelige. Det ropes varsku fra BUP-er om at de er overbelastet. Vi har tall på at ungdommer har det tøft, men dette er ikke noe nytt. Psykiske helseplager blant ungdom var også økende før koronaen, det er ingen tegn som tyder på at det er over etter utgangen av 2021.

At Sandnes kommune på grunn av koronamidler har bevilget penger til engasjementstillinger ut året er en mager trøst for ungdommen. Vi som arbeider med ungdommer, trenger stillinger som er varige, et system vi kan samarbeide med over tid og som er der når ungdommen trenger dem.

Mange har det tøft

Som fastlege og lege på ungdomsskolene i Sandnes møter jeg mange ungdommer som har det tøft, årsakene er sammensatt. Forventning om et perfekt liv og kropp via sosiale medier, en opplevelse av at den akademiske veien er den eneste riktige, frykt for å logge av med medførende redusert søvn, er bare noen av mange faktorer som spiller inn. Min erfaring er at ungdommen selv ikke klarer å sette ord på hvorfor livet er tungt, men de opplever ofte en følelse av å ikke strekke til.

På noen skoler møter disse ungdommene dyktige helsesykepleiere og lærere som ser og bruker tid på dem, kobler på ernæringsfysiolog via frisklivssentralen ved spisevegring, samarbeider med kommunal psykolog ved angstplager og setter inn ungdomsteamet ved rusproblemer. Med godt og solid tverrfaglig samarbeid lykkes vi ofte med å snu plagene og unngår et langvarig forløp hvor ungdommen blir syk, fraværet øker og man til slutt må henvise dem til spesialisthelsetjenesten som allerede har sprengt kapasitet. I fravær av dette kommunale tverrfaglige samarbeidet blir resultatet ofte et annet. Dagens nedtrykkende tall er at 1 av 5 faller ut av videregående skole, og at vi i Norge har ca. 10 prosent som mottar uføretrygd.

Vanskelig å måle

Effekten av forebyggende arbeid kan være vanskelig å måle i kroner og øre, men konsekvensen av manglende forebygging kan være psykisk uhelse, ensomhet, utenforskap og manglende tillit til samfunnet. Dette kan gi voksne som faller utenfor arbeidslivet og samfunnet på sikt. Det har vi ikke råd til.

Nytt semester nærmer seg. Mange ungdommer har ladet opp, er ivrige og klar for en ny start, men dette gjelder ikke alle. For noen har sommeren vært tung, og de trenger å bli møtt av lærere, helsesykepleiere og miljøterapeuter som ser dem og er der for dem. Det er det dessverre ikke alle som får. Dette ønsker Partiet Sentrum gjøre noe med. Vi vil ha en forebyggingsoffensiv med en forpliktende opptrappingsplan innen psykisk helse for barn, ungdom og studenter.

Vil satse langsiktig

Kortsiktige korona-midler er ikke løsningen på de økende psykiske helseplagene vi har sett over tid. Vi vil redusere andelen kortsiktige tilskudd og heller satse langsiktig. På denne måten kan vi arbeide målrettet for at ungdom skal få hjelpen de trenger når de trenger den, og bidra til at de ikke faller utenfor skolen og samfunnet. Kampen mot utenforskap er vår sak nummer én.