Arbeidsplassene våre er i fare

DEBATT: Mens næringslivet roper etter tilstrekkelige støttetiltak, svarer regjeringen med å sende en ekstraregning på mange milliarder til norsk næringsliv.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det private næringsliv skaper arbeidsplasser og bidrar med verdiskapning, og er en avgjørende bærebjelke i samfunnet vårt. Det har imidlertid ikke manglet på varsellamper fra næringslivet de siste ukene og månedene. Vedvarende høye strømpriser, økte kostnader og fravær av tilstrekkelige tiltak fra regjeringen gjør at mange bedrifter melder at de står på kanten av stupet.

Svært alvorlig

Hele 1 av 3 bedrifter i Rogaland forventer en forverring av markedsutsiktene de neste seks månedene ifølge NHO. Dette er svært alvorlig for den enkelte bedrift, men aller mest for den enkelte arbeidstaker. Med et slikt bakteppe er det komplett uforståelig at regjeringen mener at en stor skatteøkning for næringslivet er riktig medisin her og nå.

Forutsigbarhet er kanskje kjedelig, men det funker – spesielt i krisetider. I Hurdalsplattformen lovet Arbeiderpartiet og Senterpartiet et forutsigbart skatte- og avgiftssystem til bedriftene. Et løfte de dessverre løper fra ved første anledning. Regjeringen har overrasket partene i næringslivet blant annet ved å foreslå en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt over 750.000 kroner. Dette er i realiteten en avgift på kompetanse og erfaring, og rammer en rekke kunnskapsbedrifter i Stavanger regionen.

Les også

Statsbudsjettet 2023: Dette får Rogaland

Høye strømpriser

Næringslivet i Stavanger-regionen står overfor to hovedutfordringer – vedvarende høye strømpriser og mangel på kompetanse og arbeidskraft. Regjeringens avgift på kunnskap og kompetanse kommer på toppen av et allerede utfordrende kostnadsbilde. Mens næringslivet roper etter tilstrekkelige støttetiltak, svarer regjeringen med å sende en ekstraregning på mange milliarder til norsk næringsliv.

Ifølge en EU-rapport er Norge det landet i Europa som har størst gap mellom etterspurt arbeidskraft og tilgjengelig kompetanse. Da gir det ikke mening at regjeringen vil gjøre det dyrere for bedriftene å tilegne seg nødvendig kompetanse. Det vil begrense både utvikling og helt nødvendig omstilling.

Arbeid er en forutsetning for velferd – både for den enkelte arbeidstaker, men også for vår felles velferd. Vi trenger at flere står i arbeid lengre. Derfor er det problematisk at regjeringen foreslår en avgiftsøkning som kan gjøre eldre arbeidstakere mindre attraktive. Hvis man legger til grunn at lønnsnivået er lavere i starten enn i slutten av en yrkeskarriere, vil regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift bidra til å presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet før tiden. I et presset kostnadsbilde vil det for bedriftene være mer lønnsomt å hente inn yngre arbeidstakere fremfor å satse på eldre. Tilsvarende resonnement gjelder også hvis bedriften må redusere antall ansatte.

Svært bekymringsfullt

Ap og Sp har i flere måneder spinnet historien om et stramt statsbudsjett. Det er imidlertid noe alvorlig feil med historiefortellingen. Det eneste som er «stramt» i statsbudsjettet er de enorme skatteøkningene. Forslaget om en ekstra arbeidsgiveravgift er et av flere eksempler på at alle skal på dugnad – med unntak av staten. Fremfor å redusere offentlig pengebruk sender regjeringen en skatteregning på 47 milliarder til bedriftene. Dette er svært bekymringsfullt når det er bedriftene som representerer arbeidsplasser, omstilling og utvikling.

Når regjeringen innfører en helt ny måte å drive politikk på med skatteendringer uten utredning, som innføres nærmest over natten og med tilbakevirkende kraft, blir også politisk risiko noe vi må forholde oss til i et stabilt og forutsigbart land som Norge. Å sende regningen videre til privat sektor er ikke en «reform» som kan redde statsbudsjettet og velferden i fremtiden. Vi trenger en politisk ledelse som forstår at vi må skape før vi kan skatte.

Og vi trenger at flere, ikke færre, jobber bidrar til statsbudsjettet.