Arbeiderpartiet og Agenda tar feil om Høyres ungdomsskolereform

DEBATT: Både Hadia Tajik i Ap og Axel Fleldavli i Tankesmien Agenda prøver å skape et inntrykk av at Høyre ønsker at 7.-klassinger skal få karakterer, det er feil.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I arbeidet med Høyres ungdomsskolereformen har vi fordypet oss i kunnskap og forskning om skolen, og lyttet til skoleledere, lærere og elever. Ungdomsskolen er en kort og hektisk periode der mye skjer i ungdommenes liv. Elevene skal utvikle seg faglig og sosialt og ta valg om videre utdanning. Derfor foreslår vi å teste ut fireårig ungdomsskole på skoler som allerede i dag har 1.–10. trinn, med følgeforskning. Målet er at elevene skal få mer rom og tid til å finne seg til rette, for å utvikle seg faglig og sosialt. Vi foreslår imidlertid ikke verken at elevene skal få karakterer tidligere, eller mer pensum enn i dag.

Mer praktisk og variert

Blant våre 80 forslag til fornyelse av ungdomsskolen ligger det viktige grep for å sikre en mer praktisk og variert skole med mestring og læringsglede for alle elever, hvor vi vil jobbe for å gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert. 

Imidlertid kommer vi ikke unna at for mange elever starter på ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Det gir dem et dårligere utgangspunkt for å kunne fullføre videregående. Dersom vi klarer å hjelpe disse elevene til å lese og regne litt bedre, øker sannsynligheten for at de fullfører videregående betydelig. Derfor vil Høyre ha intensiv opplæring i lesing, skriving og regning, også på ungdomsskolen for de som trenger ekstra hjelp.

Høyre kritiseres også for å innføre en nasjonal prøve i engelsk på niende trinn. I dag har vi nasjonale prøver i lesing og matematikk på 8. og 9. trinn, men kun på 8. trinn i engelsk. For å følge opp at elevene som henger etter i faget får den hjelpen de trenger i løpet av årene på ungdomsskolen, ønsker vi å legge til én prøve til. Det gir lærere, skoleledere og skoleeiere viktig kunnskap. Gode skoleledere fremhever hvordan de bruker ulike prøver aktivt for å gi elevene et best mulig læringsutbytte. I dag vil elevene i løpet av 13 års skolegang bruke 15 timer på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Høyre mener at vi må ha kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen.

Høyre har fått til mye

At elevenes motivasjon og trivsel synker på ungdomsskolen må tas på alvor. Derfor legger Høyre også frem tiltak i vår ungdomsskolereform som skal styrke laget rundt eleven og laget rundt læreren. Når Tajik kritiserer oss for å ikke gjøre dette, tyder mye på at hun ikke har lest reformen vår godt nok. Høyre vil blant annet sikre god tilgang på helsesykepleiere og effektiv påkobling av andre tjenester ved behov. Vi vil at skoler og kommuner skal vurdere å innføre tverrfaglige innsatsteam som eksempelvis «miljøteam», hvor ulike profesjoner og fagfelt kan jobbe sammen for å sørge for økt trivsel blant elevene.

Mye går i riktig retning i skolen etter åtte år med Høyre i regjering. Nesten 5400 flere elever fullfører videregående skole hvert år, flere velger yrkesfag, det er flere lærere i klasserommene og elevenes fravær har sunket betraktelig.

Likevel er det behov for å sikre at flere lærer å lese, skrive og regne skikkelig slik at vi kan nå vårt mål om at 9 av 10 skal fullføre videregående skole innen 2030. Derfor vil vi skape en ungdomsskole med kunnskap, kvalitet og mestring, som holder på motivasjonen, og som ser og utfordrer hver enkelt elev. Nå håper vi flere vil være med og diskutere de 80 tiltakene vi har lagt frem for dette, men det blir en bedre diskusjon om vi diskuterer det vi faktisk foreslår.