Det usette, utsatte barnet

DEBATT: Vold og overgrep mot barn er vanskelig å snakke om. Utfordrende å løfte inn i en samtale. Derfor må vi gjøre akkurat det.

Hvis vi ikke snakker og samtaler om vold og overgrep mot barn så skjer det ingenting. Og ingenting har store konsekvenser.

Debattinnlegg

  • Hanne Line Wærness
    Vernepleier og høgskolelektor, frivillig i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) Rogaland
  • May Bente Hagen
    Psykiatrisk sykepleier og fagbokforfatter, frivillig i LMSO Rogaland
  • Gro Harestad
    Regionansvarlig, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Rogaland
Publisert: Publisert:

Hvert femte barn i Norge utsettes for vold eller overgrep. Ofte hjemme. Ofte av noen de kjenner. Det er viktig å forebygge at dette skjer! Barn kan få somatiske og psykiske plager og skader av vold og overgrep, både som barn – og senere som voksne. Utsatte barn som ikke blir sett og får den hjelpen de trenger, lever videre i den voksne.

Rett hjelp tidlig

Når skaden likevel har skjedd, er det viktig å forebygge konsekvenser. For å forebygge langvarige, alvorlige og smertefulle lidelser etter vold og overgrep, er det viktig å få rett hjelp tidlig. Da er det nødvendig at helsepersonell har kompetanse til å fange opp symptomer som kan ha sin årsak i erfaringer med vold og overgrep.

Forebygging av vold og overgrep mot barn er en forebygging av usette, utsatte barn i voksne kropper. Det må vi tåle å snakke om. Konsekvensene av traumatiserende hendelser mot barn er et folkehelseproblem.

Alvoret

19. november er Verdensdagen for forebygging av vold og overgrep mot barn. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som både fysisk vold, psykiske og seksuelle overgrep. De har også omsorgssvikt inne i sitt voldsbegrep. Og på en verdensdag er det lov å ønske at helsevesenet tar inn over seg alvoret i utsatte folks helse. Konsekvenser kan være tap av livskvalitet og levd liv, dissosiering, selvskading, PTSD, flashbacks. Andre vanlige utfordringer er søvnproblemer, stemningssvingninger, rus og selvmedisinering for å døyve det uintegrerte indre barnets smerte. Når man bærer på tidlige, ubearbeidete relasjonstraumer, kan det føre til nedsatt funksjonsevne. Det kan igjen føre til nedsatt arbeidsevne, uførhet og relasjonsproblemer. For disse voksne med de små traumatiserte barna inni seg er derfor tilgang til hjelp som hjelper helt essensielt.

Konsekvenser av vold og overgrep som barn kan gi komplekse traumer som voksen. Det er det viktig å snakke om, selv om det er vanskelig og utfordrende. Men for å snakke må man huske hva man har vært utsatt for. Og mange husker ikke. Barn kan fortrenge minner om det de utsettes for rett og slett for å overleve. Men kroppen husker – kroppen har ekstremt god hukommelse. Det innebærer at en voksen kropp kan bære på overgrepsminner som hukommelsen ikke har noe eksplisitt minnebilde om. Og kroppen trenger noen som kan tolke og forstå det uttrykket som kroppen har. Og det er her ønsket om hjelp som hjelper kommer inn.

Kroppslige uttrykk

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) etterlyser et hjelpeapparat som er i stand til å se de usette barna i voksne kropper. Det forutsetter et helsevesen som erkjenner at vold og overgrep kan ha kroppslige uttrykksformer. Også hos voksne som ble utsatt for overgrep som barn. Det er ikke vanlig at en pasient går til legen og forteller om seksuelle overgrep. Det er som oftest andre problemer eller kroppslige symptomer vedkommende ber om hjelp for. En erkjennelse av traumeuttrykk tar kroppen på alvor når den på sitt vis forsøker å fortelle sin historie. Disse historiene kan være vanskelige å sette ord på, utfordrende å bringe til overflaten. Hjelpeapparatet må vite hva de skal se og lytte etter. En voksen person som kommer til fastlegen med kroppslige plager som ikke kan pekes på – hvordan blir den personen møtt? Ser de en voksen person med et litt kaotisk ytre symptombilde, eller er de nysgjerrige på årsaken til det synlige? Ser de for eksempel det livredde lille barnet som gjemmer seg inni den voksne?

Krenkelser som barn kommer til uttrykk som helseutfordringer som voksen. På en verdensdag må det være lov å ønske seg profesjonelle blikk som erkjenner at voksne kropper med usette barn inni seg har et språk som må tolkes.

LMSO består av mennesker som ønsker å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden i samfunnet. På en verdensdag mot vold og overgrep mot barn ønsker vi at de som fatter beslutninger tåler å høre på det som er vanskelig å snakke om. Vanskelig å sette ord på. Utfordrende å løfte inn i en samtale. Vi ønsker at de som bevilger ressurser og setter rammene for det hjelpetilbudet som tilbys våger å se det traumatiserte barnet i den voksne.

Obligatorisk

Forebygging av vold og overgrep mot barn er grunnleggende for barns trygghet. Også usette, utsatte barn i voksne kropper. På en verdensdag er det lov å ønske at konsekvenser av vold og overgrep, og traumebevisst omsorg og behandling blir obligatorisk undervisning i relevante profesjonsutdanninger. LMSO ønsker at fastleger og det øvrige hjelpeapparatet har kompetanse om traumer og traumebehandling, slik at utsatte kan få rett hjelp.

For hvis vi ikke snakker og samtaler om vold og overgrep mot barn så skjer det ingenting. Og ingenting har store konsekvenser.
For det lille barnet. Og det lille barnet i den voksne. La oss fortsette å snakke om det.

Publisert:
  1. Overgrep
  2. Vold
  3. WHO

Mest lest akkurat nå

  1. Viking FK har beklaget til Berntsen – styre­lederen vurderer å trekke seg

  2. Coop møter Coop i ny bydel som kan få flere innbyggere enn hele Bjerkreim eller Hjelmeland

  3. Verdensmesteren bor i en ombygget container. Tett på naturen for 500.000 kroner

  4. Vekterstreiken er over

  5. Gigant­broen på E39 vil gi en stor klima­gevinst, mener tilhen­gerne. Nå er et nytt regne­stykke klart

  6. Fisker frastjålet hummer til 20.000 kroner: – Aldri opplevd før