Journalistisk kritikk av vaksineskepsis må tåles

DEBATT: I et innlegg i Aftenbladet 6. januar kritiserer Thomas J. Middelthon journalist Leif Tore Lindø for svart-kvitt-framstilling i en Magasin-artikkel om vaksinemotstand.

«Det eksisterer ingen alternativ vitenskapelig teori om flokkimmunitet», skriver Harald Liebich.

Debattinnlegg

  • Harald Liebich
    Harald Liebich
    Lærebokforfatter, Hjelmeland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Hovedkritikken mot Lindø omfatter påstanden om polarisering, sitat: «Lindøs skriveri er preget av utpreget ensidighet, misbruk av vitenskapelige teorier og mangel på respekt for andres meninger.» Middelthon plaserer seg selv i gråsonene mellom det han kaller enten-eller-standpunkter.

Eksisterer ingen mellomløsning

Gråsonene er neppe mer i pakt med de vitenskapelige teoriene. Det eksisterer ingen alternativ vitenskapelig teori om flokkimmunitet. Flokkimmunitet kan ikke oppnås uten at befolkningen utsettes for spesifikke immunstimulerende stoffer, enten gjennom infeksjon eller vaksine. Det eksisterer ingen mellomløsning, for vaksinering handler om et enten eller. Bekjempelsen av pandemien gjennom vaksinering er avhengig av en folkelig oppslutning på minst 60 prosent. Vaksineskepsis må derfor tåle et journalistisk søkelys i disse tider.

Stort sett blindgater

I utgangspunktet er skepsis en vitenskapelig dyd. Skepsis til rådende teorier har brakt vitenskapen framover. Men vitenskapshistorien har vist at bare et fåtall av de skeptiske innvendingene hadde noe for seg – de var stort sett blindgater. For det stilles krav til skepsisen hvis den skal fungere som et vitenskapelig korrektiv. Mistro til rådende teorier er ikke nok. Det må framlegges alternative teorier som har basis i forskningsfunn og beregninger. Alternative teorier må også over tid være robuste nok i møte med stadig nye forskningsresultater. På denne bakgrunnen skriver ikke Lindø fra et såkalt «ekkokammer», slik Middelthon hevder.

Publisert: