Donald Trump ble frikjent, men alle vet at han skyldig

GJESTEKOMMENTAR: Demokratene tapte riksrettssaken mot Trump, men vant historiens dom over ham

For andre gang på mindre enn to år er Donald Trump frikjent i en riksrettssak mot ham. Men selv med to frikjennelser er de to riksrettssakene nok til å merke ham som en av de verste presidentene i USAs historie. Bildet viser avstemmingen i Senatet lørdag kveld. Den latinske inskripsjonen på veggen bak den midlertidige senatspresidenten under riksrettssaken, Patrick Leahy (D), i det sterkt splittede Senatet – «U pluribus unam» – betyr ironisk nok «Ut av mange, én». Foto: U.S. Senate TV/Reuters/NTB

Debattinnlegg

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

De fleste republikanerne i Senatet var helt enig i at Donald Trump var ansvarlig for stormingen av Kongressen 6. januar. Likevel stemte nesten alle for frikjennelse lørdag kveld.

Stormingen av kongressbygningen i USA onsdag 6. januar var det voldsomste angrepet på demokratiet i USAs historie. Det er hevet over tvil at Trumps egging av sine delvis bevæpnede tilhengere denne dagen var den direkte foranledningen til stormingen. Helt siden Trump tapte presidentvalget mot Joe Biden 3. november, har han feilaktig påstått og gjentatt at Demokratenes juks i valget kostet ham seieren. Som taper ga han likevel aldri opp påstandene om valgfusk selv om flere nye opptellinger og over 60 rettssaker gang etter gang konsekvent avviste anklagene.

Stormingen av Kongressbygningen var Trumps siste og desperate forsøk på tviholde på makten. Trump fulgte entusiastisk med på fjernsyn da mobben brøt seg inn i kongressbygningen og jaktet på Trumps visepresident Mike Pence for å avskjære hans grunnlovsdefinerte rolle for å godkjenne valgresultatet. Mens mobben tok seg stadig lenger inn i kongressbygningen, geleidet Secret Service Mike Pence i sikkerhet. Samtidig tvitret Trump at Pence ikke måtte svikte sin president i et så avgjørende øyeblikk.

Med fem omkomne og mange skadde klarte politiet først flere timer senere å tømme bygningen for trumptilhengere slik at rystede representanter og senatorer kunne krype fram fra sine skjulesteder og gjenoppta sin grunnlovpålagte oppgave om å bekrefte valgresultatet.

Les også

Fareed Zakaria i 2016: «Det republikanske partiet er historie; hva vil skje med USA etter valget?»

Les også

Fareed Zakaria: «Årsaken til konservatismens kollaps i USA»

Et statskupp

En hel verden stod nesten målløs 6. januar og hadde vanskelig for å forstå at USAs sittende president Trump, i et land som skryter av å være et demokratisk forbilde for resten av verden, nærmest hadde gjennomført et statskupp. Selv ikke i en Hollywoodfilm ville et slikt plott ha vært særlig troverdig.

En uke etter stormingen trengte det demokratiske flertallet i Representantenes hus sammen med 10 republikanere bare to dager på å vedta riksrett-tiltalen om at Trump hadde «oppfordret til opprør». Republikaneren Liz Cheney sa at en amerikansk president aldri hadde gjort et større svik mot sitt embete og sin grunnlovsed om å bevare, beskytte og forsvare grunnloven.

I forrige uke ble 100 senatorer sverget inn som jury i riksrettssaken. Siden 6. januar hadde Trump forlatt Washington og blitt ekspresident, Joe Biden hadde blitt sverget inn som ny president, og Senatet hadde skiftet fra republikansk til demokratisk flertall.

Lørdag kveld ble den andre riksrettssaken mot Trump i løpet av 13 måneder avsluttet med nok en frifinnelse. Mens én republikaner mente Trump var skyldig i riksrettssaken mot ham for et år siden, var det hele syv republikanere som lørdag kveld stemte sammen med Demokratene. Gitt Trump-lojalitet i Det republikanske partiet var det faktisk ingen liten politisk seier at Demokratene klarte å skrelle av hele syv republikanere denne gang.

Les også

Gunnar Grendstad: «’Til helvete med Grunnloven!’»

En politisk domstol

Det spesielle med denne riksrettssaken var at nærmest alle senatorene både var ofre og vitner til stormingen. Samtidig skulle de være jurymedlemmer i rettssaken mot Trump, og Sentatet hadde avgjort at det ikke var grunnlovsstridig å reise tiltale mot en ekspresident.

Men en riksrett er en politisk prosess. Det er langt fra en straffesak i en vanlig domstol med rettsstatens krav til bevisbedømmelsen, prosedyren og vitner. Derfor kolliderte demokratenes 16 timers lange og harde bevisføring mot Trump med de syltynne argumentene fra Trumps sammenraskede forsvarsadvokater som var mer bevandret i skadeoppgjør etter bilkollisjoner i Pennsylvania enn i storpolitikk i Washington. Men alt Trumps advokater trengte å gjøre var å sørge for at minst 34 republikanere skulle stemme ned tiltalen. Det var et lavt hinder.

Den skyldige går fri

Like etter å ha stemt for frikjennelse, gikk Mitch McConnell, Republikanernes leder i Senatet, ned på golvet i Senatet og konstaterte at ekspresident Trump både «faktisk og moralsk var skyldig» i angrepet på Senatet 6. januar. Foto: U.S. Senate TV/Reuters/NTB

Hva ville Demokratene oppnå med en riksrett mot Trump når de likevel kom til å tape? For det første ville de ha sviktet sitt politiske ansvar og sin egen ed om å opprettholde Grunnloven på samme måte som Trump hadde sviktet sitt ansvar som president. For det andre var deres omfattende bevisføring med virkningsfulle videoer et budskap og appell til det amerikanske folk, og ikke minst til historien, om ikke å glemme Trumps svik mot sitt eget land.

Mange av de republikanske senatorene hadde støttet Trumps påstander om valgfusk og ble selv medløpere. Når de i forrige uke ble medlemmer av juryen, ville de også risikere å felle en dom over seg selv.

En fellende riksrettsdom fjerner først og fremst den tiltalte fra stillingen. Deretter har Kongressen mulighet til å nekte den domfelte offentlige verv og stillinger. For de fleste republikanere ble valget lett. De mente det ikke ga mening å gjennomføre en riksrettssak mot en president som allerede hadde gått av. Dermed kunne de lørdag vaske skyldspørsmålet av sine hender og stemme for frifinnelse.

Rett etter at han han hadde stemt for frikjenning lørdag, uttalte republikaneren og mindretallslederen Mitch McConnell at Donald Trump var faktisk og moralsk ansvarlig for stormingen av Kongressen 6. januar, men at hans status som tidligere president gjorde riksrettssaken mot ham irrelevant.

Dermed benyttet Republikanerne et veldig tynt prosedyreargument. Og dermed gikk den skyldige fri.

Les også

Arild I. Olsson: «Hva riksrettssaken mot Trump avslørte»

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. Riksrett
  5. Donald Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Tar opp kampen mot den enorme trafikk­auken på Hove­veien

  2. De sjeldne blod­proppene etter vaksinering kan lett be­handles. Men de må oppdages i tide

  3. Forlenger innreiserestriksjonene

  4. - Sigbjørn har gått gjennom ufattelige lidelser. Det er rene torturen. De tiltalte bør få lovens strengeste straff

  5. Dugnad i Randaberg ga seks nye smittetilfeller

  6. Gokart-fører ute­stengt i 15 år