Klimasøksmålet i strid med bærekraftsmålene

KRONIKK: Når vi nå skal elektrifisere verden, må det ikke skje på bekostning av menneskerettighetene eller FNs bærekraftsmål. På veien dit trengs derfor norsk gass.

Lederne i de fire miljøorganisasjonene bak klimasøksmålet, fra venstre Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom, Maren Esmark i Naturvernforbundet, Steinar Winther Christensen i Besteforeldrenes klimaaksjon og Frode Pleym i Greenpeace Norge på plass i Høyesterett. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Debattinnlegg

  • Jonny Hesthammer
    Jonny Hesthammer
    PhD, Adm. direktør, M Vest Energy
Publisert: Publisert:

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt den norske stat fordi de mener olje- og gassvirksomhet i Barentshavet bryter med paragraf 112 i Grunnloven, som sier at «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten, behandles nå saken i Høyesterett, hvor saksøkerne vil at Norge også skal ta ansvar for utslippene der hvor forbrenningen skjer.

Les også

Debatt: «Et søksmål for klimarettferdighet»

Alle energikilder har fordeler og ulemper

Vi trenger tilgang til energi, og ingen energikilder er uten utfordringer. Mens noen er bekymret for oljesøl i marint miljø, vil andre være opptatt av bevaring av norsk natur. Utbygging av vindkraft i fjellheimen kan argumenteres å være like mye i strid med grunnlovsparagrafens krav til bevaring av natur og mangfold som petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Når det gjelder den grunnlovfestede retten til et miljø som sikrer helsen, har vindkraft utfordringer med støy, visuell forurensing og avskalling fra turbinbladene, som forårsaker spredning av mikroplast i terreng og drikkevann, også muligens i strid med Grunnlovens paragraf 112. Stortinget tar beslutningene, og gode valg krever forståelse for totaliteten når samfunnsøkonomiske og politiske avveininger skal foretas.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden»

Verden trenger energi for å håndtere klimautfordringene

Det er likevel ikke ulempene for Norges innbyggere, natur og miljø som er hovedgrunnen til søksmålet. Målet er å akselerere utfasingen av fossil energi, og saksøkerne ønsker derfor at paragrafen skal omfatte utslipp i utlandet fordi norsk eksport av olje og gass etter en «allsidig betraktning» kan antas å bidra til forringelse av klodens natur og miljø. Greenpeace omtaler selv saken som «klimasøksmålet», og begrunner det med at retten til et levelig miljø trues av klimakrisen, som vil føre til mer ekstremvær, drive millioner av mennesker på flukt, samt redusere livsgrunnlaget til mennesker.

Det handler altså om både klima, miljø og menneskerettigheter. Spørsmålet er om «klimasøksmålet» bidrar i riktig retning.

Ifølge FN er bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Dette må sees i lys av at 700 millioner mennesker fremdeles lever i ekstrem fattigdom, 900 millioner ikke har tilgang til elektrisitet og hele tre milliarder ennå ikke har tilgang til ren energi til matlaging (og bruker alternativer som ved, møkk, koks og kull). Innendørs luftforurensing tar årlig livet av nesten fire millioner mennesker.

Likevel blir det meste bedre, og andelen som lever i ekstrem fattigdom har aldri vært lavere, samtidig som levealderen øker. Antall mennesker som dør av naturkatastrofer, har stupt, til tross for én grads global oppvarming så langt, og i dag ligger naturkatastrofer nederst på listen over dødsårsaker. Alt dette er en seier for det moderne samfunnet, – og tilgang til fossil energi, også fra Norge, har vært helt sentralt for å få dette til.

Når vi nå skal elektrifisere verden, må det skje på en måte som ikke bryter med menneskerettighetene eller bærekraftsmålene, som det å sikre retten til en tilfredsstillende levestandard hvor sult og fattigdom utryddes, og hvor alle mennesker får tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris. Det å ikke tilfredsstille energietterspørselen vil være i strid med dette.

Det å redusere etterspørsel etter fossilt ved å tilby bedre alternativer, er noe helt annet, og vil være bærekraftig. Men da må alternativene være til stede i en skala som gjør det mulig. Det er de ikke nå, og ingen vet hvor lang tid det vil ta å fase ut fossilt som fullstendig dominerer verdens energikonsum. I 2019 utgjorde sol- og vindkraft kun litt over én prosent av det globale energikonsumet. Verden trenger energi, også for å håndtere klimaendringene. «Klimasøksmålet» virker ikke å ta høyde for dette.

Les også

FN-ekspert ber Norge slutte å lete etter mer olje

Noen av deltakerne i høyesterettssaken, blant dem saksøkerne fra de fire miljørganisasjonene, møter i rettssalen, men flere deltar via storskjerm i rettssalen. Her snakker høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Norsk gass bidrar til reduserte klimagassutslipp

Gass som erstatter kull i kraftproduksjonen, reduserer klimagassutslippene med opptil to tredjedeler, ifølge en artikkel i Nature Climate Change, og er en rask og kostnadseffektiv måte å få ned utslippene på. Gasskraft med karbonlagring vil redusere utslippene ytterligere, til et nivå som er lavere enn både vannkraft og biokraft. Og ser vi på den totale negative påvirkningen energikildene har, så kommer gasskraft langt bedre ut enn for eksempel biokraft.

Globalt er det fremdeles gass, ikke sol- og vindkraft, som øker mest når det gjelder faktisk levert energi til verdens befolkning. I tillegg finnes det nok av det, ikke minst i Barentshavet.

Det er forståelig at natur- og miljøvernorganisasjoner engasjerer seg. Det er derimot ikke forståelig at de ikke setter seg ned og gjør de nødvendige regnestykkene før de fremmer tiltak som risikerer å gjøre levekårene til fattige mennesker enda dårligere, samtidig som vi får større negative konsekvenser på helse, klima, natur og miljø. I så henseende er «klimasøksmålet» lite fremtidsrettet.

Publisert:
  1. Barentshavet
  2. Høyesterett
  3. Klimautslipp
  4. Olje og gass
  5. Miljøvern

Mest lest akkurat nå

  1. SISTE: Bjarne Berntsen har fått sparken i Viking

  2. 170.000 bileiere må bytte bombrikke

  3. Sundal: - Tror ikke på normal julefeiring

  4. Mistet lappen for dugg på frontruten

  5. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  6. – Denne plasseringen er en skam