Byutvikling: Når «billig» blir dyrt

DEBATT: I et land der bare 3 % av arealet brukes til jordbruk, sitter vi på Nord-Jæren på indrefileten av dyrebar matjord.

Når det bygges i nye usentrale områder kommer der en rekke kostnader i tillegg, skriver de tre Høyre-politikerne. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • John Peter Hernes
    Kommunestyrerepresentant i Stavanger, Høyre
  • Elin Schanche
    Fylkestingsrepresentant, (H)
  • Jarl Endre Egeland
    Bystyrerepresentant, Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:

Rogaland fylkesting gjorde nettopp et kontroversielt og derfor modig vedtak om spillereglene for byutviklingen på Nord-Jæren. Kort sagt sier fylkeskommunen at gamle vedtak gir lov til å bygge ned for mye matjord og natur. Regionen trenger rett og slett ikke alle områdene. Og fortsatt bygging på grønne marker vil gjøre det umulig å få til den bystrukturen vi trenger, for å redusere transportbehovet og oppnå bærekraftsmålene.

Vi har vært verstinger

I et land der bare 3 prosent av arealet brukes til jordbruk, sitter vi på Nord-Jæren på indrefileten av dyrebar matjord. Og vi har vært verstinger på å bygge denne ned. Ser vi på det dramatiske fallet i bestandene av alle ville dyr, fugler, fisk og innsekter, er det ikke så veldig smart å bygge ned flere naturområder heller.

For dem som fortsatt vil bygge spredt, det vil i praksis si på matjord eller i naturområder, så brukes et argument om at det å bo «tett langs bybåndet» tvinger folk til å bo dyrere enn om de kunne bodd spredd i boliger på grønne marker.

Jord brukt til å dyrke mat eller som hjem for fugler og dyr har ikke stor betalingsevne i kroner og øre. Det gjør at det er superlønnsomt å legge ned driften av en landbrukseiendom og selge til boligbygging. Men prisen er ikke reell fordi man ikke har inkludert alle indirekte kostnadene som dette medfører og som samfunnet må dekke inn.

For enkelt regnestykke

Det er alltid dyrere å transformere allerede utbygde områder enn å bygge på «jomfruelig mark». Og bygger vi isteden der det er by fra før, må man betale reell markedspris for tomten. Derfor blir kvadratmeterprisen for et rekkehus bygget på tidligere matjord, tilsynelatende alltid billigere enn prisen for en ny leilighet bygget der det for eksempel var et industriområde.

Men når du skal etablere deg i ny bolig, så blir dette regnestykket for enkelt. For eksempel fører spredt bebyggelse til økt bilavhengighet. Gevinsten av lavere kvadratmeterpris, kan fort bli et privatøkonomisk tap når man tar med hele den økonomiske pakken man velger.

Oppsettet under, med oppdaterte priser fra vår egen region, illustrerer dette:

Med dagens rentenivå, så er ikke forskjellen i netto utgifter store. Avdragene er jo egentlig tvungen sparing i egen bolig. Byspredning gjør at man i praksis må ha en bil mer, enten det er fra null til en bil, eller fra en til to biler. Og det koster mye mer enn vi tenker over.

Alle de tusener på tusener av velutdannede ungdommer som flytter fra hele resten av landet og inn til pressområdene i Oslo-regionen, gjør seg disse regnestykkene. Og mange av dem tar ikke engang lappen.

Men hva med samfunnsøkonomien i byspredning kontra mer bymessig utvikling? Det fine ordet samfunnsøkonomi, er ikke noe annet enn at du og jeg, og vi alle sammen er med og betaler for noe.

Ta med alt

For at et samfunnsøkonomisk regnestykke skal være gyldig, så må vi ta med alle direkte og indirekte kostnader, uavhengig av hvem som skal betale. Gjør vi det ikke sånn, vil boligbygging alltid skje på feil steder, fordi de totale utgiftene for samfunnet ikke tas med.

Når det bygges i nye usentrale områder kommer der en rekke kostnader i tillegg, som ikke blir tatt med i regnestykket når man sier det er billigere å bygge på grønne marker. Det må bygges helt nye veier som betales av oss andre via skatt og/eller bompenger. Det skal føres frem vann, kloakk skal tas ut, strømnett skal bygges fra grunnen av. Så må det bygges nye skoler, barnehager, butikker og servicetilbud. Skal det etableres et noenlunde kollektivtilbud, så er det helt avhengig av subsidier. I sum snakker vi ikke om småpenger, men beløp i hundremillioners, for ikke å si milliardklassen.

Alt dette fordeles ut på regningene som vi alle får i postkassen fra IVAR, Lyse og kommunene vi bor i. Eller regningen blir usynlig, ved at det for eksempel blir mindre igjen til busstilbudet der det egentlig er lønnsomt å kjøre busser.

Skal vi subsidiere?

Du og jeg betaler altså betydelige subsidier over skatteseddelen, når det bygges nye boliger spredt i natur eller landbruksområder. De som bygger og bor der vi allerede har skoler, butikker, barnehager, kollektivtilbud og så videre, må ta hele regningen selv. I tillegg må de være med og subsidiere byspredningen gjennom skatter og avgifter.

Skal vi få til en nødvendig omstilling, og ha en kunnskapsbasert debatt, så må all ny boligbygging ta med alle elementene i disse regnestykkene. Da kan vi også ta diskusjonen om vi for å være attraktive i konkurransen med Oslo-regionen, kanskje til og med skal subsidiere dem som velger å etablere seg der det er best for samfunnsøkonomien, matjorda og naturen?

Les også

  1. Fylkes­tinget over­kjørte sju ord­førere – ved­tok sentra­lisering langs dobbelt­sporet

  2. – Målet med fortetting mellom Sandnes og Stavanger nås ikke om kravene til uteareal blir like strenge som i utkantene

  3. Fryktar landbruksareal på Nord-Jæren vil forsvinna

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Bybåndet
  4. Jordbruk

Mest lest akkurat nå

  1. Sundal: - Tror ikke på normal julefeiring

  2. Mistet lappen for dugg på frontruten

  3. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  4. – Denne plasseringen er en skam

  5. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  6. Nordic Unmanned vil på børs - som første europeiske droneselskap