Ingen samsvar mellom norskkunnskapene og pleien de ytet

DEBATT: Jeg har lest Aftenbladets leder fra 18. mars om krav til helsearbeideres norskkunnskaper, og må si at ut fra egne erfaringer er jeg bare delvis enig.

«Det var mest innvandrere som var interessert, for lønnen er lav, og arbeidet kan være både fysisk og psykisk krevende», skriver Helge Pettersen om ansettelsen av BPA-assistenter da hans kone var syk. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Helge Pettersen
    Pensjonist
Publisert: Publisert:

Min kone fikk en uhelbredelig muskelsvinnsykdom som gjorde at hun etter hvert fikk behov for omfattende hjelp. Da hun ønsket å bo hjemme i stedet for på institusjon, søkte vi kommunen om brukerstyrt personlig assistanse, BPA, i tillegg til hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie blei hurtig innvilget, men først etter to avslag fra kommunen, gikk søknaden vår om BPA igjennom hos fylkeskommunen. Undersøkelser har vist at det er billigere for samfunnet at den pleietrengende bor hjemme enn på institusjon.

Vi hadde ansvaret

Prosessen videre var at kommunen bevilget et antall BPA-timer, og vi hadde ansvaret for å ansette assistentene, samt instruere dem i det daglige arbeidet, planlegge vakter, samt føre timer. Kommunen vår hadde avtaler med flere bemanningsfirmaer, og vi valgte ett som assistentene blei ansatt i. Firmaet hadde da ansvaret for å følge assistentene opp og lønne dem i henhold til avtalen med kommunen og registrerte timer.

Les også

Å stille språkkrav er ikke rasisme

Det var mest innvandrere som var interessert, for lønnen er lav og arbeidet kan være både fysisk og psykisk krevende. Den første tida hadde vi kun en BPA på dagtid, men etter hvert som pleiebehovet økte, fikk vi lov til å ansatte flere. Den siste tida fikk min kone innvilget døgnkontinuerlig pleie i tillegg til at hjemmesykepleien kom sju ganger i døgnet. Assistentene kom fra Asia og Afrika. Norskkunnskapene var varierende, men det de manglet i språkkunnskaper, tok de igjen i empati. Så vår erfaring var at det var ingen samsvar mellom norskkunnskapene og den pleien de ytet. Samarbeidet mellom BPA-ene og hjemmesykepleien fungerte også utmerket, som igjen førte til redusert bemanning fra hjemmesykepleien.

Imidlertid merket vi etter ei stund uro blant BPA-ene. Årsaken var at det gikk rykter om at kommunene i distriktet planla å forlange norskkunnskaper tilsvarende studiekompetanse for dem. Dette på tross av at Helsedepartementet i et rundskriv hadde presisert at det ikke var noen formelle krav til BPA-stillinger. Imidlertid opprettet bemanningsfirmaet språkkurs for BPA-ene sine mot at de tok kurset i fritida, mens firmaet betalte for kursutgiftene. Motivet for et slikt krav fra kommunene tror jeg skyltes at man ønsket å begrense en ordning som kunne bli for populær!

Vinn-vinn-situasjon

Ut fra egne erfaringer vil jeg foreslå et opplegg som omfatter utdanning av helsepersonell blant innvandrere. Jeg mener at dette vil være en vinn-vinn-situasjon for samfunn, pleietrengende og innvandrere:

  • Åpne opp for at pleietrengende i større grad kan bo hjemme. Gi innvandrere sjansen til å søke på BPA-jobber, ikke still unødige formelle krav. Ansettelsen blir da en sak mellom den pleietrengende og arbeidssøker. Parallelt med arbeidet foreslås at de tilbys tilpasset norskopplæring. Da får de både teoretisk språkopplæring, samt praksis gjennom arbeidet.
  • Etter noen år kan de som ønsker det, ta en formell utdannelse som helsefagarbeider, hvis de har praksis nok og språkkunnskapene til det.
  • Etter en helsefaglig utdannelse vil mange ha kunnet opparbeide seg norskkunnskap tilsvarende studiekompetanse, og kan da hvis ambisjoner og kunnskap er til stede, studere videre.

Les også

  1. Frp og Listhaug blåser i hunde­fløyta om norsk­kunnskaper i helse­sektoren. Det som trengs, er mer penger til språk­opplæring

  2. – Å stille språkkrav er ikke rasisme

Publisert:
  1. Norskopplæring

Mest lest akkurat nå

  1. Dette huset på Røyneberg har en 350 kvadratmeter stor underjordisk garasje med heis

  2. – Andre stjerner legger gjerne ut bilder av seg selv i privatfly eller flotte biler

  3. 37 nye smittede på Nord-Jæren siste døgn

  4. Ap-leder Jonas Gahr Støre pakket partiets abortvedtak inn i bomull. Det er på alle måter uklokt, mener Aftenbladet

  5. – Ønsker vi en grunnskole som må reklamere for å få elever?

  6. Grasbrann ved Bogafjell raskt slukket