Sparetiltak vil slå tilbake som en bumerang

DEBATT: Påkrevde overskudd til nytt sykehusbygg vil koste Stavanger Universitetssjukehus dyrt. Sparingen går allerede ut over pasientene, og især en gruppe kronikerne. Sparer man seg til fant?

Publisert: Publisert:

«Bent Høie bør revurdere finansieringsmodellen hvis han blir helseminister på ny», skriver Målfrid J. Frahm Jensen. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Sandnes
Denne artikkelen er over to år gammel

Jeg har levd med diabetes type 1 i over tretti år, og vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet i atten av disse. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å regulere blodsukkeret, og jeg vet noe om hva komplikasjoner koster både personlig og for samfunnet. På SUS blir behandlings- og oppfølgingstilbudet til oss med diabetes type 1 dårligere i takt med ulike sparetiltak. Komplikasjoner, som en prøver å redusere, blir per i dag ikke redusert. Likevel skal det spares til nytt sykehus. Koste hva det koste vil?

Inger Cathrine Bryne, adm. dir. i Helse Stavanger, omtaler prosjektet med nytt sykehus til Aftenbladet 7. september slik: «Slike prosjekter krever solide årlige overskudd med tilhørende betalingsevne for å håndtere renter og avdrag på lån fra staten.» Herlof Nilssen, adm. dir. i Helse Vest, sier til samme avis 8. september at finansieringsmodellen ikke bør skrotes. Hvorfor ikke? Når den åpenbart fører til et dårligere helsetilbud, og økte kostnader på sikt.

Les også

Professor: - Regnestykket går ikke opp

Bør reagere

Bent Høie bør revurdere finansieringsmodellen hvis han blir helseminister på ny. Vet han hva sparingen vil koste på sikt? Politikerne bør reagere, men om det har noen betydning vet jeg ikke. Kanskje det er slik som allmennlege Erik Bertheussen skrev i Aftenbladet 13. sept. «Det er nemlig ikke pasientenes helsevesen, og ei heller politikernes. Det er byråkratene sitt helsevesen».

Diabetes type 1 er en alvorlig, livslang, krevende og sammensatt sykdom som krever god blodsukkerregulering for å forebygge komplikasjoner. Det klarer man ikke bare ved å måle blodsukker, spise sunn mat, trimme litt og tilpasse insulinet. Blodsukkeret påvirkes også av følelser (gode som vonde), livskriser, andre sykdommer og stress.

Ved øyepoliklinikken er kapasiteten sprengt. Undersøkelser viser at man ved flere helseforetak prioriterer ny-henviste for å unngå ventelistebrudd.

Den mangelfulle oppfølgingen vi nå ser, kan redusere vår evne til å mestre sykdommen, og minske muligheten til å forebygge de mest alvorlige komplikasjoner som blindhet, fotamputasjoner, nyresvikt, nerveskader i føtter og i mage- og tarm, og sist men ikke minst hjerte- og karlidelser. Konsekvensene av sparetiltakene kan bli enorme både for SUS, og for den enkelte pasient.

Et tankekors?

Ved øyepoliklinikken er kapasiteten sprengt. Undersøkelser viser at man ved flere helseforetak prioriterer ny-henviste for å unngå ventelistebrudd. Det synes som dette gjøres ved Helse Stavanger også. Det går på bekostning av oss som har hatt diabetes type 1 i mange ti-år, og som allerede har fått skader på øynene. Får man ikke god nok oppfølging, risikerer man blindhet. Personer med diabetes trenger systematiske øyeundersøkelser for å avdekke komplikasjoner før skadene blir irreversible. I Sverige går antall blinde på grunn av diabetes ned, men ikke i Norge. Et tankekors?

Kapasiteten ved Diabetespoliklinikken er også sprengt. Det er ikke nok diabetesleger. Det er ikke nok diabetessykepleiere. I Diabetesteamet mangler man psykolog som kan gi adekvat hjelp når livet med diabetes blir for vanskelig. Klinisk ernæringsfysiologer er det manko på.

Vi trenger flere dyktige diabetesleger, gjerne med trenerkompetanse. Vi trenger psykologer med kompetanse på diabetes type 1 inn i diabetesteamene. Vi trenger nok diabetessykepleiere, og vi trenger øyeleger med kompetanse på diabeteskomplikasjoner og nye behandlingsmetoder.

Vi trenger et dynamisk tilrettelagt behandlingstilbud med nok ansatte som er faglig dyktige, og som kan motivere til mestring.

Vi har behov for avansert utstyr som insulinpumper, selv om dette krever mer tid fra ansatte. Vi etterspør bedre apparat for å måle blodsukkeret. Kan helseministeren svare på hvorfor barn, unge og voksne med diabetes type 1 skal måtte stikke seg til blods for å måle blodsukkeret når man i dag kan gjøre dette blodfritt?

Motivere til mestring

Vi har ikke behov for ansatte som har kappløp med tiden, hvor deres største utfordring er hvordan man kan få personene med diabetes fort nok ut dørene. Vi trenger et dynamisk tilrettelagt behandlingstilbud med nok ansatte som er faglig dyktige, og som kan motivere til mestring.

Selv har jeg hatt mange flinke diabetessykepleiere- og leger i min tretti år lange diabeteskarriere. Dr. Stein Ørn, en ikke ukjent sykkeltrener, utmerket seg. Han så fremgang der andre ikke så det. Da langtidsblodsukkeret mitt var skyhøyt, og bare hadde gått ned bittelitt, og andre diabetesleger ville sagt det var alt for høyt, roste Ørn nedgangen. Det var tross alt en fremgang. Han motiverte. Han tok seg tid. Han bidro til mestring, og til bedre blodsukkerregulering. Vi trenger flere som han, ikke færre.

Finansieringsmodellen til nytt sykehusbygg kan neppe være god nok.

Forebygging

SUS bør satse på diabetes type 1 for å forebygge kostnadskrevende komplikasjoner, istedenfor å svekke tilbudet ytterligere. Det er bedre helseøkonomi i å forebygge, enn å behandle. Vi trenger ikke ytterligere kutt i et tilbud som allerede er kuttet til beinet.

Finansieringsmodellen til nytt sykehusbygg kan neppe være god nok. Den kronen SUS sparer i dag på kutt i diabetestilbudet, vil slå tilbake som en bumerang i form av økte utgifter til å reparere komplikasjoner. Skader som i realiteten kunne vært forebygget. Har noen tenkt på det?

Publisert: