Takk for ditt raske svar, Reiten, men budskapet mitt nådde visst ikke frem

Det er allerede uholdbart nedbemannet ved sykehjemmene i Stavanger. Arbeidsoppgavene går ikke opp. Kveldsvaktene er ikke bærekraftige! Derfor må det handling til nå.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fem år gammel

Vi ser i disse digitaliserte tider en tendens til å skulle løse stadig flere oppgaver ved bruk av datateknologi, også i eldreomsorgen. Mange prosesser er i så måte løst og løses på den måten.
Men en kan aldri komme bort fra at den menneskelige kontakt og samhandling er det viktigste i de fleste relasjoner.

Stort spørsmålstegn ved ressursbruken

I aller høyeste grad gjelder dette når sykdom og pleiebehov inntreffer. Det gjelder både i sykehjem og i hjemmehjelptjenesten.
Derfor setter jeg stort spørsmålstegn ved ressursbruken. For hvor er det viktigst å sette inn knappe resurser? Er det å sørge for tilstrekkelig pleiepersonale, eller er det å sørge for at bygningsmassen er tilstrekkelig moderne og velutstyrte med fine fasader? (for utstillingsvinduet?)

Disse små sykehjemmene i nærmiljøene som nå skal legges ned, var det ikke mulig å renovere dem? Er det ikke slik at eldre mennesker ønsker å bo i sitt nærmiljø? Gjenkjennelse er vel et mye brukt uttrykk i eldreomsorgen. For fjernere sykehjem, er det da tatt hensyn til miljøaspektet, logistikk osv. Skal vi ikke bort fra ekstravagansen ved bruk og kast?

I mine mange år som besøkende på diverse sykehjem i Stavanger-regionen, har jeg aldri hørt en eneste beboer klage på interiør eller eksteriør. Så lenge det viktigste er på plass, nemlig enerom, er det ikke utformingen og stylingen av rom og fellesrom som er det viktigste.

Ikke skrem dem!

Nei, det er disse dyktige og tålmodige pleierne som er det aller viktigste for våre eldre. Pleierne med de varme hendene, det gode smilet er det som må prioriteres.

Så derfor ikke rasjonaliser pleierne bort, ikke skrem dem fra å søke jobb ved våre sykehjem. Vi har så inderlig god bruk for dem!