Proteksjonisme kommer i så mange former

DEBATT: Når Norsk Rederiforbund taler om proteksjonisme, burde vi spørre om hva det egentlig er rederne verner så iherdig om. Det er i hvert fall ikke arbeiderne.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fem år gammel

I debattinnlegget «Proteksjonisme på norsk sokkel?», 18.februar 2017, argumenterer Sturla Henriksen, adm. direktør i Norges Rederiforbund (NR), for det bestående. Det ligger i sakens natur at de som ikke ønsker endring, heller ikke ser problemstillingene. NR ser ingen grunn til at norsk arbeidsmiljølov skal gjelde for alle oljearbeidere på norsk sokkel, uavhengig av om de er på land, flyterigg eller flerbruksfartøy.

Det er påfallende hvordan NR først og fremst omtaler saken som en juridisk og næringspolitisk diskusjon. For Industri Energi handler dette først og fremst om arbeidsmiljøvilkårene til oljearbeiderne. Helse, miljø og sikkerhet først. Utgangspunktet er hvordan virkeligheten ser ut for noen i dag, og ikke minst hvordan den bør se ut i fremtiden.

Virkeligheten går fortere enn regelverket

For 28 år siden mente Bull-utvalget at stadig mer petroleumsvirksomhet ville skje på havbunnen. I dag er over halvparten av norsk olje- og gassproduksjon fra undervannsbrønner. Alt dette installeres, modifiseres, vedlikeholdes og til sist fjernes med flerbruksfartøy.

Så hvordan organiseres dette i dag? Si Statoil ønsker å sette en havbunnsinstallasjon på et av sine felt i Norge. Undervannsentreprenøren har kontor med ingeniører, salg og prosjektering i Norge. I UK/Aberdeen har de båter og utstyr. I Singapore er kranførere, ROV-piloter, sveisere, riggere og de andre oljearbeiderne ansatt via et bemanningsbyrå. Skipet er registrert på Bahamas eller Vanuatu. Kort sagt, en oljearbeider kan være bosatt i England, ansatt i Singapore og i arbeid på norsk sokkel for Statoil. På et skip registrert i et skatteparadis.

Bunnløs tåkelegging

NR gir inntrykk av at dette handler om forsyningsfartøy og internasjonal skipstrafikk. For det første er det uinteressant hvilke andre formål fartøyene måtte kunne tjene. Her er det tale om flerbruksfartøy som utfører selvstendige operasjoner, med oljearbeidere ombord. Premissgiver? Oljeoperatørene. Det betyr mindre om noen ønsker å bruke andre betegnelser, eller gjør så godt de kan for å få verden til å passe inn i juridiske, kommersielle eller operative definisjoner.
For det andre så er regelverket iht. Petroleumstilsynet «… i utgangspunktet ikke uklart, selv om det er noe komplisert.» Det ligger an til motsetningsforhold allerede der, men det er ingen tvil om at det er særdeles uklart for de i den skarpe enden, som har bruk for beskyttelse i regelverket og har bruk for et tydelig tilsyn å henvende seg til.

For det tredje så handler dette også om hvordan sikkerhetskultur skapes og påvirkes. Ytterste konsekvens av dårlig sikkerhetskultur, med underrapportering, er dokumentert etter Deepwater Horizon-ulykken. Barn som aldri fikk foreldrene sine hjem i live. Sammenhengene er kjent både i praksis og forskning. Men de står ikke å finne i regelverk eller i rederienes styrende dokumenter.

Troverdighet vs. proteksjonisme

De lærde strides. Men en ting vi har erfart så langt, er at fagpersoner som ikke har en åpenbar egeninteresse i saken, ikke problematiserer folkeretten som hinder, slik NR gjør det. Blant annet professor i offentlig rett, Henning Jakhelln, en av Norges fremste i arbeidsrett. Og professor i havrett, Henrik Ringbom. Når NR taler om proteksjonisme burde vi spørre om hva det egentlig er rederne verner så iherdig om. I hvert fall ikke arbeiderne. Det er ikke et gyldig argument at sånn har det alltid vært. Da hadde vi hatt barnearbeid i tobakksfabrikkene i Norge. Nå har vi ingen av delene. Vi gjør oss tanker om rett og galt, og vi bruker både kunnskap og visdom til å utvikle regelverket parallelt.

Arbeidsmiljøloven skal gjelde i Norge

Det er politisk enighet om at Norge skal være verdensledende på HMS. Ønsker vi at arbeidsmiljøloven skal gjelde for alle som jobber i Norge? Ønsker vi at arbeidsmiljøloven skal gjelde for alle utlendinger som jobber i Norge? Det er politiske spørsmål, ikke juridiske. Jeg kan ringe til Arbeidstilsynet, det kan direktøren i NR også. Og de på flyterigg kan ringe til Petroleumstilsynet. Men hvem kan oljearbeideren på et flerbruksfartøy ringe til?