Hva er et læringsmiljø hvis ikke elevene selv får være bidragsytere?

DEBATT: Vi vil gjerne la de hundre blomster blomstre. Den enkelte elev skal ikke bare være et kar for påfyll.

Publisert: Publisert:

«Mina Klasson viser til at selvtillit og selvbilde taper når skolen blir smal sosialt sett. Jeg tror mange synes hun har rett», skriver Thor Geir Harestad. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Thor Geir Harestad
    Skribent og tidligere lærer
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Skolen har alltid hatt én visjon, eleven skal bli «gagns menneske». Eleven skal utvikle seg, lese og skrive, snakke og samtale, regne og beregne, forstå og forklare, mene og drøfte. Hun skal være deltaker i sitt eget liv. Her kommer Mina Klasson fra Kannik ungdomsskole som Aftenbladet skrev om 4. mars og minner om den forbilledlige elevrollen som krever å gå i bredden og i dybden.

Der mister vi Mina

Skolen har til ulike tider blitt fylt opp med språk som overlesser visjonen: Den moderne elev skal utvikle seg målrettet, utvikle konkrete ferdigheter, dokumentere kompetansen, tallfeste kunnskapen og tilpasse seg. Ensretting og nytte gis første prioritet.

Mina er bare en i den store flokken.

Der mister vi Mina – når den grunnleggende «danning» endres til «målstyring». Fokus låses på det som er lekse-definert og målene som skrives på tavla.

Mina skal holde en bestemt orden på seg selv, ikke forstyrre med sitt og stjele av andres tid. Hun skal ikke være spontan med gårsdagens hendelser, hun skal holde sin egen «ryggsekk» lukket. Andre har nemlig også «bagasje» som kunne vært delt med andre.

Les også

Lysår mellom Mina og Øyvinds skolehverdag

Testregimet

Hun er bare en i den store flokken. Den effektive skole har ikke nok ressurser. Den jager flokken med tester og prøver for å finne måloppnåelsen. Skolen spør: Er du god nok? Den målstyrte skolen utdanner deg til å bli bedre, gjerne bedre enn deg selv – nyttig for samfunnet. Tid til eksperimenter og fordypning begrenses. Drilling mot neste prøve krever forrang. Testregimet puster elevene og lærerne i nakken.

Mina viser til at selvtillit og selvbilde taper når skolen blir smal sosialt sett. Jeg tror mange synes hun har rett.

Politikken har gitt skolen et overlesset mandat: Skolen skal være en produksjonsbedrift for næringsliv og samfunn. Dermed krever den at klassen kommer ut av elev-visjonen som er «danning til gagns menneske».

Dette er trist – når skolen først og fremst «produserer for utdanning» og arbeidsmarkedet der ute. Eksamen er resultatmålene som elevene trekker med seg videre i livet. Denne skjev-utviklingen bør man gjøre noe med.

Les også

Kjære flotte Mina - Takk for brevet

Tiden strekker ikke til

Kan lærerne gjøre noe? Ja, hvis klassen er «sosialt og faglig håndterbar» som det heter i læreplanen. Tiden strekker ikke til for læreren når personlige behov, sosial bakgrunn og kultur står i kø. Kort sagt: Klassen er en utfordring når elev-bredden samtidig er både faglig langt oppe og langt nede.

Læreren har alltid vært definert som «skolens viktigste ressurs». Ikke måltavla, men læreren, skal ta imot elevene om morgenen.

Vi vil gjerne la de hundre blomster blomstre. Den enkelte elev skal ikke bare være et kar for påfyll. Hva er et læringsmiljø hvis ikke elevene selv får være bidragsytere? Selvsagt ikke en ensidig selvutvikling, men et læringsmiljø i fellesskap.

Minas spontane utfordring for skolen er ikke enestående, men ikke mindre viktig av den grunn.

Mina sier det best: «Jeg har mine utfordringer, og jeg vil dele dette med dere andre. Kanskje noen vil kjenne seg igjen». Her tror jeg vi finner en god nøkkel – når læreren som ressurs linker sin faglighet opp til elevens hverdag. Da kan man grave sammen der man står.

Les også

Vi har den fritiden vi vil gi oss selv

Stor takk

Minas spontane utfordring for skolen er ikke enestående, men ikke mindre viktig av den grunn. Hun befinner seg helt klart innenfor de fleste fag: Det personlige selvbilde og psykologien, kvinner og historien, kjønnsidentitet og samfunn, statistikk og likestilling, kvinnerollen og kultur.

Når elever viser samme spontanitet og lærelyst, må klassen og skolen ta tiden til hjelp. Jo større klasse, desto mindre tid og rom for nettopp Mina og hennes forbilledlige elevrolle.

Stor takk til Mina og Aftenbladet som er til inspirasjon i skoledebatten.

Publisert:

Les også

  1. «Jeg vil ha leksefri skole og tid til å være menneske»

  1. Selvutvikling
  2. Skole
  3. Eksamen
  4. Debatt