Hva mener rogalandsbenken på Stortinget om Israels ulovlige behandling av palestinske barn?

KRONIKK: Israels okkupasjon av Vestbredden er gått inn i sitt 50. år. Den rammer barna hardest.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Siden 1967 har palestinerne levd under streng militær administrasjon, berøvet elementære menneskerettigheter. Okkupasjonsmaktens brutalitet vokser i takt med koloniseringsprosessen, en brutalitet som i særdeleshet rammer palestinske barn.

Dette er grundig dokumentert av en rekke upartiske observatører. Sentralt står to Unicef-rapporter fra februar 2013 og februar 2015.

Mishandling og trusler

Observatørenes rapporter beretter om nattlige arrestasjoner av barn like ned i tolvårsalderen, der maskerte soldater i tungt kamputstyr baner seg adgang til hjemmet. Smertefullt bundet, med sekk over hodet blir barn bortført til avhør og videre mishandling med fysisk og psykisk vold og med trusler om represalier mot barnas familier. Avhørene foregår vanligvis uten advokatbistand og uten nærvær av barnas foresatte.

Etter forvaring på ubestemt tid bringes barna frem for israelsk militærdomstol, iført fotlenker, til en summarisk domsavsigelse. Løslatelse mot kausjon er sjelden, og frifinnelser skjer kun meget unntaksvis. I tillegg til fengselsstraff idømmes ofte en tyngende bot, og om boten ikke betales, forlenges fengselsstraffen ytterligere. Nær halvparten av barna bortføres til fengsler i Israel.

Brudd på flere konvensjoner

I rapporten fra 2013 fastslår UNICEF at «mishandlingen av barn som kommer i kontakt med det militære fengselssystemet er omfattende, systematisk og institusjonalisert like fra arrestasjon til domfellelse og soning.» I den oppfølgende rapporten fra 2015, konstaterer Unicef at lite har endret seg i praksis, til tross samtaler med israelske myndigheter.

Årlig håndterer Israels militære fengselssystem mellom 500 og 700 saker mot palestinske barn. Siden innføringen av militær straffelov på Vestbredden i 1967 er titusener av barn rammet av klare brudd på menneskerettskonvensjonene og på internasjonal humanitærrett. Dette gjelder særlig brudd på FNs barnekonvensjon, som fastslår plikten til å la «barnas beste være et grunnleggende hensyn».

Barnekonvensjonen setter også forbud mot «tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling», den fastslår at fengsling av barn skal «bare benyttes som en siste utvei og for kortest mulig tidsrom», og konvensjonen krever også at «ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående juridisk og annen egnet bistand».

Bortføring av palestinske barn til Israel hører inn under de grove brudd på Den fjerde Genève-konvensjon, på linje med drap, tortur og biologiske eksperimenter, artiklene 76 og 147.

«Klanderverdig»

På bakgrunn av Unicefs rapporter og basert på egne observasjoner, stilte stortingsrepresentant Stine Renate Håheim (Ap) i 2015 følgende spørsmål til Utenriksminister Børge Brende: «Hvordan vil utenriksministeren bidra til at palestinske barn i israelske fengsler får oppfylt sine grunnleggende krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter?»

Utenriksministeren, med tilslutning fra representantene Åsmund Aukrust (Ap), Sylvi Graham (H) og Karin Andersen (SV), støttet Håheims saksfremstilling og fant Israels fremferd klanderverdig. Bortsett fra Erlend Wikborg (Frp), grep ingen andre representanter ordet. Siden har det tilsynelatende vært stille om saken.

Brev til alle stortingsrepresentanter

Mot denne bakgrunn sendte Kampanjen Palestinske barn i israelske militære fengsler, PIM, den 23. januar 2017, et brev til samtlige stortingsrepresentanter. Det ble her vist til det omfattende og tverrpolitiske engasjement som britiske parlamentarikere lenge har utvist overfor Vestbreddens mishandlede barn, gjennom tallrike reiser til området. Parlamentarikerne har fulgt de summariske rettsakene og snakket med barna selv, med deres pårørende og med advokatene. Siden har de redegjort for sine observasjoner i rapporter og møter.

I brevet reiste PIM spørsmålet om hva våre egne parlamentarikere hadde foretatt seg etter interpellasjonsdebatten i Stortinget i 2015. Standpunktet til de partiene som valgte å tie under debatten ble etterlyst, samtidig som en spurte om hvilken hjelp Vestbreddens barn kunne forvente fra våre folkevalgte i tiden fremover?

PIM oppfordret våre stortingsrepresentanter til snarest mulig å sende en tverrpolitisk delegasjon til Vestbredden for å overvære de summariske rettsakene mot palestinske barn og for å observere det israelske militærvesenets fremferd.

Brevet fra PIM var mellom andre støttet av styret i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling, Changemaker, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp.

Så langt har vi ikke registrert noen reaksjon fra noen av våre stortingsrepresentanter.

Hva mener rogalandsbenken?

Rogaland har fjorten representanter på Stortinget, fra Høyre, Venstre, Frp, KrF, Ap og Sp. Samtlige partier har tiltrådt de grunnleggende menneskerettigheter. Vi er mange her i fylket som er dypt bekymret over det som daglig skjer på Vestbredden. Vi er også mange som nå forventer at våre lokale stortingsrepresentanter klargjør sine standpunkter og gir til kjenne hvorvidt de humanitære forpliktelser som er nedlagt i partiprogrammene også er ment å skulle omfatte palestinske barn.

Les også

Israel forbyr innreise for boikott-tilhengere

Les også

18 måneder for drap på såret aktivist

Les også

Hissig strid om Trumps valg av Israel-ambassadør 

Tidligere innlegg fra Pål Hadler: