Kritikken av psykiatrien ved SUS: Jeg kan trues, men ikke knebles

DEBATT: Ytringsfriheten er verdifull, og trusler om selvmord for å begrense den er forkastelig å bruke i debatten om tvangsbruk ved SUS.

Publisert: Publisert:

«Hvis man stiller betimelige spørsmål om hva som skjer i et av våre største sykehus, drevet av skattebetalernes penger, så kan man miste muligheten for en jobb innen foretaket», skriver Målfrid J. Frahm Jensen. Foto: Lars Idar Waage

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Styremedl. i Norsk forening for pasientsikkerhet innen psykisk helsevern og erfaringskonsulent SUS 2009-2015
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Den 10. september hadde jeg en kronikk på trykk i Stavanger Aftenblad hvor jeg kritiserte måten Stavanger Universitetssjukehus (SUS) forklarte den kraftige reduksjonen av tvang på. Samme natt som kronikken stod på trykk, tikket det inn en e-post med anklager og trusler fra en overlege ved SUS, psykiatrisk klinikk.

Overlegen, som tydelig var frustrert og lei av at pasientbehandling ved SUS ble omtalt negativt i Aftenbladet, skrev: «En slik retorikk og stadige negative oppslag kan potensielt føre til at folk ikke tør å søke hjelp, og heller tar livet sitt.»

Her bes jeg egentlig om å tie stille. Kritiserer jeg tvangsmiddelbruken ved SUS eller måten SUS legger frem tallene på, så kan det, ifølge overlegen, føre til at folk ikke søker hjelp og heller tar livet sitt. Jeg opplevde eposten
som drøy. Prøver sykehusets ansatte å true meg til taushet ved å si at hvis jeg fortsetter å stille betimelige spørsmål, så kan folk ta livet sitt?

Jeg fant e-posten urovekkende fordi vedkommende også fremmet synspunkt som tidligere er blitt hevdet fra andre ansatte på sykehuset: At folk ikke vil søke hjelp hvis psykiatrisk kritiseres. Er det slik man slokker lyset på et området i helsetjenesten som egentlig trenger flombelysning? Er det slik man knebler helsepersonell, tillitsvalgte og andre fra å delta i en
viktig samfunnsdebatt?

Skal kunne tenke og tale fritt

Man skal kunne rette saklig kritikk mot en offentlig helseinstitusjon. Man skal også kunne tenke og tale fritt rundt våre helseinstitusjoner. Åpenhet og nyansert dialog om organisering, kvalitet og resultater er en grunnleggende forutsetning for at pasientsikkerheten skal kunne bli bedre. Hvis pasienter og pårørende er bekymret for hvordan forholdene ved et sykehus faktisk er, er det lederens oppgave å rette opp feilene og dermed trygge pasientene.

Skrinla forskningsprosjekt

Ytringsfriheten er verdifull, og trusler om selvmord for å begrense den er forkastelig. Overlegen benyttet også anledningen til å skrinlegge et eventuelt fremtidig forskningsprosjekt sammen med meg. Hvis man stiller betimelige spørsmål om hva som skjer i et av våre største sykehus, drevet av skattebetalernes penger, så kan man altså miste muligheten for en jobb innen foretaket. Jeg er heldigvis ikke avhengig av overlegens tillit for å delta i forskning, da jeg allerede er engasjert i forskning i Sandnes kommune og er med i to doktorgradsarbeider ved UiS.

Viktig observasjon

Etter kronikken fikk jeg også en tilbakemelding på e-post fra Per Arne Holmen, analyse- og kvalitetssjef ved Lovisenberg distrikt psykiatriske senter (DPS). Han skrev: «Jeg har med interesse lest din kronikk i dag. Du viser til at man må forstå årsakene, og ikke minst variasjonen i detaljene bak tvangstallene. Ditt kritiske blikk på hvordan vi fremstiller og forklarer reduksjon eller økning i tvangsmiddelbruk, er en viktig observasjon».

Jeg vil pasientenes og pårørendes beste, og håper at de som trenger psykisk helsehjelp søker dette enten det er hos fastlege, DPS eller i sykehus. Selv om det spares og det er mye som kan bli bedre, er det også mye bra. Mange ansatte gjør en god jobb, hver dag!

Jeg kommer til å fortsette

Helsepersonell bør tale pasientenes sak og ta til ordet når pasientene sviktes. Alt for få innen helsetjenesten deltar i den offentlige debatten. Skyldes dette en fryktkultur hvor de blir truet til taushet, må følge flokken og den som svinger lojalitetspisken? Jeg kommer til å fortsette å ha et kritisk blikk på helsetjenesten, enten det er i somatikken eller i psykiatrien.

Og jeg kommer til å ytre meg. Jeg kan trues, men ikke knebles.


  • Tillegg, 24.10.2018:

Tor K. Larsen var ikke den som truet meg

Etter at innlegget mitt «Jeg kan trues – men ikke knebles» stod på trykk 24.10.2018, har jeg mottatt flere henvendelser fra ansatte ved SUS, både i e-post og i kommentarfeltene i sosiale medier, og sett at beskyldninger rettes mot professor Tor K. Larsen.

Jeg har behov for å presisere at «overlegen» jeg nevnte i innlegget ikke er professor Tor K. Larsen. At flere lesere skal ha tolket det dit hen, er beklagelig. Larsen og jeg er uenige på mange punkt hva psykisk helsehjelp angår, men han tar debatten der den hører hjemme – i Aftenbladet.

Det er altså ikke professoren som er den nevnte overlegen.

Målfrid J. Frahm Jensen

Larsen har ikke truet Jensen

Jeg viser til [ovenstående] innlegg av Målfrid J. Frahm Jensen, hvor hun skriver:

Overlegen, som tydelig var frustrert og lei av at pasientbehandling ved SUS ble omtalt negativt i Aftenbladet, skrev: «En slik retorikk og stadige negative oppslag kan potensielt føre til at folk ikke tør å søke hjelp, og heller tar livet sitt.»

Slik jeg ser det, kan man her få inntrykk av at jeg er den overlegen som Frahm Jensen opplever har forsøkt å true henne til taushet. Det kan jeg herved avkrefte og jeg har hatt kontakt med Frahm Jensen i dag hvor hun beklager at enkelte leser oppfatter det slik.

Jeg er opptatt av at man må kunne diskutere bruk av tvang på en åpen og respektfull måte, selv om jeg er kritisk til måten Stavanger Aftenblad presenterer tall og bruker begreper på. Bruk av tvang er et vanskelig tema og da må vi tåle uenighet og ha en fri meningsutveksling.

Tor K. Larsen, overlege, professor dr.med.

Les også

Psykiater Tor K. Larsen: «Tvangsbruk i psykiatrien og tull med tall i Aftenbladet»

Les også

Sjefredaktør Lars Helle: «Nei, Aftenbladet tullet ikke med tallene»

Les også

Psykiater Tor K. Larsen: «Svartmaling av psykiatrien»


Publisert:

Les også

  1. Ungdom satt på isolat i psykiatrien 74 ganger i fjor

  2. Sykehuset har kuttet beltebruken med mer enn 90 prosent

  3. Målfrid Frahm Jensen: «Tvangstallene må presenteres riktig»

  4. Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

Mest lest akkurat nå

  1. Eventyret er over, sier konsertarrangør etter smittemøte med kommunen

  2. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  3. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  4. Tysk direktør ber Solskjær og Manchester United holde seg unna

  5. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  6. Nasjonale tall: Halvparten av covid-19-pasienter sliter med pusten

  1. Debatt
  2. Psykiatri
  3. Fastlegene
  4. Retorikk