Norge trenger et bedre grep om arvesølvet

DEBATT: Vi trenger ikke ACER for å selge all den energi vi er villige til å selge.

Publisert: Publisert:

– Hvorfor skal vi knytte oss til ACER når vi har to energiprodukter som er ytterst attraktive for EU, spør Seniortanken. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Jostein Soland
    Seniortanken
  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I Aftenbladet 9. februar har olje- og energiminister Terje Søviknes et innlegg under tittelen: «Arvesølvet vårt forblir norsk».

Tilfaller fellesskapet

Den loven som sikrer eierrettigheten til vannkrafta, er gitt i konsesjonsloven fra 1909. Denne loven er også benyttet for forvaltningen av petroleumsressursene. Vi kan alle glede oss over at grunnrenten fra disse to ressursområdene, tilfaller fellesskapet.

Det er betryggende å se at Olje- og energidepartementet sørger for at norske interesser blir ivaretatt dersom vi knytter oss til EUs energibyrå ACER. Men prinsippet om «føre var» burde gjelde også her. Hvorfor skal vi knytte oss til ACER når vi har to energiprodukter som er ytterst attraktive for EU? Både vannkraft og gass er varer som vil bli stadig mer etterspurt i EU. Å bygge flere utenlandskabler, vil gi oss større fleksibilitet. Vi trenger ikke en ACER for å selge all den energi vi er villige til å selge.

Problemet for vindkrafta er at den leverer elektrisitet ujevnt, det vil si i utakt med markedets behov.

Hva er problemet?

Problemet er ikke vannkrafta, men vindkrafta. I EU er det flere land som har bygd ut for mye vindkraft, særlig Tyskland, men også Danmark. Dessuten: Tyskland har stanset 10 av i alt 17 kjernekraftverk siden 2011. Frankrike har også besluttet å stenge ned sin kjernekraft, som i dag dekker 70 prosent av behovet for elektrisitet. Dersom så skjer, vil det bli et større kaos i det franske kraftmarked enn det vi ser i Tyskland.

Les også

Ap stiller betingelser for å si ja til EUs energimarked, Industri Energi aksjonerer flere steder i landet

Les også

Vi industriungdommer krever stortings-nei!

Ujevn levering

Problemet for vindkrafta er at den leverer elektrisitet ujevnt, det vil si i utakt med markedets behov. Vannkrafta leverer el. 100 prosent til markedets behov, døgnet rundt, året rundt. I Norge er vannkrafta så dominerende at vindkraftas kvalitetsproblem blir kamuflert. Det er ikke tilfellet i EU. Dersom vi skal levere vannkraft til EU i et volum som virkelig monner, så vil det gå på bekostning av det norske markedet. Da vil prisene kunne gå dramatisk opp.

Skjult subsidiering

Kaoset i det tyske kraftmarkedet skyldes en omfattende subsidiering av vindkrafta. Vi har dessverre adoptert EUs politikk. Denne politikken har ført til at nesten all norsk vindkraft er solgt til utenlandske eiere. Grunnen til at dette er at de utenlandske eierne får levert el. som er 100 prosent tilpasset deres behov. Eiere som driver store elektroniske datapakker må ha el. jevn fordelt over årets 8760 timer for nedkjøling. Den kvaliteten kan bare leveres av vannkraft, kjernekraft eller varmekraft, ikke vindkraft. I tillegg kan vannkraften justeres opp eller ned i tråd med markedets behov. Kvalitetsforbedringen av norsk vindkraft solgt i EU hadde vært i orden dersom vindkrafta hadde betalt for den. Slik det er i dag er dette en skjult subsidiering.

Den samlede kraftproduksjon i Norge eies 90 prosent av det offentlige. Problemet er de resterende 10 prosent. Det er den delen av disse 10 prosentene som er vindkraft, og som med sin subsidiering tiltrekker seg de utenlandske eierne. Hvorfor gjelder ikke konsesjonsloven fra 1909 for de siste 10 prosentene?

Omfattende subsidiering

Den ubalanse som er skapt i EUs energimarked, skyldes ene og alene en blåøyd tro på at vindkrafta kan løse all grønn produksjon av elektrisitet. I seg selv er vindkrafta for dyr og er derfor gitt en omfattende subsidiering. Denne subsidieringen var velment politisk, men har skapt både tekniske og økonomiske problemer. EUs problem med sitt eget kraftmarked kan ikke løses verken teknisk eller økonomisk med norsk vannkraft. Og dette må EU selv finne ut av.

Både kravet om nasjonalt eierforhold til kraftproduksjon og distribusjon må vi selv ta fatt i. Og vi må finne ut av hva både den åpne og den skjulte subsidieringen av vindkrafta resulterer i.

Publisert:

Les også

  1. Rapport: Energisamarbeid med EU kan ende i priseksplosjon

  2. Arvesølvet vårt forblir norsk

Mest lest akkurat nå

  1. Frode Myrhol og Cecilie Lyngby er valgt som partiledere i FNB

  2. Frykter kollaps i Statens vegvesen

  3. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  4. Politiet: Mye fyll og slåssing i natt

  5. For et halvt år siden var hun helt ukjent. Nå ler en hel verden av Trump-parodiene til Sarah Cooper (42)

  6. Denne grafen gir håp til mosjonistene. Slik fikk Monica (38) stor fremgang i treningen.

  1. Debatt
  2. Fornybar energi
  3. Kjernekraft
  4. Kraftproduksjon
  5. Vannkraft