Hender har grepet etter meg

Eldreomsorg: Jeg vil oppfordre alle pårørende til å besøke sine seniorer mer enn en halv time en gang i uken.

– Hva kan du gjøre for at dine familiemedlemmer skal ha et verdig og godt liv? Kanskje trenger du bare å sitte stille og være til stede og tilgjengelig, skriver psykiatrisk hjelpepleier Laila Elin Eriksen.

Debattinnlegg

  • Laila Elin Eriksen
    Psykiatrisk hjelpepleier, Hafrsfjord
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Du skriver så vakkert, Olav T. Laake, om å pusle rundt sengen og å sette av tid til samtale med eldre på byens sykehjem (Aftenbladet 1. august). Det er tydelig at du vet at ansatte arbeider hardt og hvor skoen trykker.

Mitt hjerte har grått. Og matpauser har blitt ofret for å kunne gi bittelitt ekstra omsorg.

Skyndet meg videre

Som psykiatrisk hjelpepleier på et kommunalt sykehjem, varmer det mitt hjerte at det er noen der ute som forstår. I forbifarten har jeg strøket over mangt et tårevått kinn. Men skyndet meg videre for å utføre oppgaver som flere morgenstell, medisinutdeling, matlaging, matbestilling, hjelp med bespisning, støvtørking og så videre.

Hender har grepet etter meg. Og bedende stemmer har villet at jeg skulle sitte ned og dele en liten stund med småprat. Og jeg har svart at om en liten stund, når jeg bare blir ferdig, så skal vi kose oss litt. Vel vitende om at den kosestunden kommer til å bli veldig kort. Mitt hjerte har grått. Og matpauser har blitt ofret for å kunne gi bittelitt ekstra omsorg.

Vært sint i mange år

I mange år har jeg vært sint på den kommunen som jeg er arbeidstaker i. Jeg skulle så gjerne hatt tid til å tørke bort tårer til de stilnet. Finne oppmuntrende ord og se smilet komme frem. Jeg skulle så gjerne hatt tid til aktiviteter som kunne korte ned tiden seniorene bruker til å vente på besøk.

Men også jeg har lært i livets skole. Vi bor i et godt land. Og Stavanger kommune er en god kommune. Jeg stiller derfor spørsmål om hvem det er som eier disse seniorene? Er det slik at når våre kjære og nære blir hjelpetrengende så har de ikke lenger noen verdi i familien? Da skal de overlates til frivillige som gir av sin verdifulle tid? Jeg er sikker på at hvis vi følger vårt hjerte, så er det familien og nære relasjoner som gjør livet vårt verdt å leve.

Hva kan du gjøre?

Jeg vil derfor oppfordre alle pårørende til å besøke sine seniorer mer enn en halv time en gang i uken. Ta med deg et håndarbeid, en diktsamling, en avis eller annet. Les sammen med den gamle. Gå en tur ut. Gå på kafé hvis den gamle orker det. Vær lydhør. Hva kan du gjøre for at dine familiemedlemmer skal ha et verdig og godt liv? Kanskje trenger du bare å sitte stille og være til stede og tilgjengelig. Og gjør dette ofte. Og la besøkene vare mer enn et lite øyeblikk.

Og ja. Jeg vet at vi alle er trette etter en krevende arbeidsdag. Og at det er forventninger til oss og vår fritid fra alle kanter og retninger.

Men hjertet mitt vet hva jeg trenger å vite når det blir min tur: Mine nære og kjære var det viktigste for meg. Jeg håper at jeg slipper å angre på det jeg ikke gjorde.


  • Olav T. Laake sitt innlegg i Aftenbladet 1. august:

Styrk den menneskelige kontakten

Olav T. Laake, vara til Stavanger bystyre, Ap

Sykehjem: Det er grunn til bekymring for at seniorene ikke blir varetatt slik vi alle ønsker.

Jeg snakker ofte med gamle, eller eldre, mennesker - la oss kalle dem seniorer - og med deres nærmeste slektninger. De som er på sykehjem, er bekymret, og familien er bekymret, ikke fordi de får for lite pleie og omsorg fra pleiepersonalets side, men fordi det er for få i gruppen pleiepersonale. Så få at det er grunn til bekymring for at seniorene ikke blir varetatt slik vi alle ønsker.

Da tenker jeg ikke på mat, vask og stell, men menneskelig kontakt. Det å ha noen som har tid til å snakke med deg, eller det at noen har tid til å gå og pusle rundt senga di, har en voldsom egenverdi. Det at mange av hjelperne er eldre mennesker, gir trygghet. Mange steder prøves det derfor med frivillige, og det kan være veldig bra, men dette må organiseres. Og her støter vi på et av problemene med bruk av seniorer - de vil så nødig binde opp tiden sin, noe som skaper store organisasjonsproblemer.

Jeg skriver selvfølgelig ikke dette for å snakke ned det nåværende hjelpepersonalet - de gjør en beundringsverdig innsats. Men de er bare så altfor få. Derfor er det svært viktig at det opprettes langt flere heltidsstillinger for hjelpere

Eldreomsorg er et stort og vanskelig felt, så stort at vi selvsagt ikke kan overlate det til slektninger. Vi kan sette inn hjelpemidler, og vi kan ansette flere med medisinsk utdannelse, men hvis vi ikke styrker den menneskelige kontakt på sykehjemmene, er jeg redd vi kan komme til kort.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Den lange, skjøre livskvelden»

Les også

«Levva livet» – hele livet

Les også

Må gå på do på soverommet – med hjelp

Les også

– Må være halvdød for å få sykehjemsplass i dag

Les også

Bruker vi nok penger på våre eldre i Stavanger?


Les også

Arild Topdahl: «Hvor døde må vi være for å få sykehjemsplass?»

Les også

Kåre Reiten (H): «Hvor syk må man være for å få sykehjemsplass?»


Les også

  1. Eldreministeren lanserer tøffere helgeturnuser i eldreomsorgen

  2. Kommunene må lage eldreplan for å få penger til omsorg

  3. Kapasiteten på alders- og sykehjem i landet er gått ned trass i mange nye plasser

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Store endringer i korona­regimet: Dette er de nye reglene

  2. Når kommer vinteren, egentlig?

  3. Leger ved sykehuset slår alarm: 21 personer alvorlig skadd på elsparkesykkel de siste to årene

  4. Hund falt ned i dypt hull på Våland

  5. De åpnet nytt hotell, så kom koronaen. Nå dobler de igjen

  6. En av Jærens største målkonger bytter klubb