Energidrikker en voksende trussel mot barns og unges tannhelse; salget opp 70 prosent på ett år

KRONIKK: Unges forbruk av helseskadelige energidrikker uten næringsverdi vokser eksplosivt.

Publisert: Publisert:

Tenner med syreskade i et relativt tidlig stadium. Kalsium i tannemaljen er tæret vekk. Foto: Tannhelsetjenesten i Rogaland

Debattinnlegg

  • Elisabeth Lind Melbye
    Forsker ved Regionalt odontologisk kompetansesenter i Rogaland, førsteamanuensis ved UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Energidrikker er big business. Ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at det ble solgt nærmere 3 millioner liter energidrikke i januar 2019. Dette er en 70 prosent økning fra januar 2018 – på ett år!

Energidrikker er populære blant barn og unge, og inntaket er økende. Energidrikker har ingen næringsverdi; de består av vann, syre, store mengder sukker (det finnes kunstig søtede varianter), koffein og andre stimulerende stoffer som guarana og taurin.

Les også

Lervig vokste med 10 millioner i fjor: Satser stort på nytt blendery i Ledaal Park

Utilstrekkelig respons

Det er uttrykt bekymring for helseskadelige effekter av disse produktene fra flere hold, og i april 2018 ba Helse- og omsorgsdepartementet Mattilsynet om å utrede ulike tiltak for å beskytte barn og unge mot helseskader som følge av høyt konsum av energidrikker. Mattilsynet ba derfor Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om å gjennomføre en risikovurdering av energidrikker. Den kom 1. februar 2019, og Mattilsynets forslag til tiltak er basert på denne.

Både risikovurderingen fra VKM og anbefalingene fra Mattilsynet fokuserer på koffeininnholdet i energidrikkene og konsekvenser ved høyt inntak av koffein blant barn og unge. Det er viktig og bra med fokus på koffein, men en stor svakhet ved begge utredningene er at andre faktorer, som høyt sukker- og syreinnhold, ikke er tatt med i betraktningen (det finnes sukkerfrie energidrikker, men syreinnholdet i disse er det samme som i de sukkerholdige).

Både sukker og syre utgjør en alvorlig trussel mot barn og unges tannhelse. «Alle» vet at sukker ikke er bra – verken for tannhelsen (karies/hull i tennene) eller for den generelle helsen (overvekt, fedme og andre livsstilsykdommer). Færre er klar over konsekvensene av syreskader på tennene. Foreløpige resultater fra en nylig utført pilotundersøkelse om syreskader, utført ved forskningsavdelingen ved Regionalt odontologisk kompetansesenter i Rogaland, viser at en urovekkende høy andel ungdommer har manglende kunnskap om slike skader og konsekvensene av dem.

Hva er syreskader?

Syreskader på videre stadier enn i bildet øverst. Ikke særlig elegant, og kanskje ikke direkte behagelig heller. Foto: Tannhelsetjenesten i Rogaland

Syreskader er, enkelt forklart, en etsing av tennene når tennene blir utsatt for syre. Dette kalles også for demineralisering fordi det skjer en oppløsning av mineralet kalsium i tannemaljen. Jo sterkere syren er, desto mer kalsium vil bli oppløst.

Det samme gjelder i forhold til hvor lang tid og hvor ofte du utsetter tennene for syre, da et langt tidsintervall og hyppig eksponering vil medføre oppløsning av mer kalsium enn ved kortere tidsintervaller og sjeldnere eksponering.

Syrlighet måles ved hjelp av pH-skalaen, som går fra 0 til 14. Hvis en oppløsning ligger i området 0–6, karakteriseres den som syrlig. Altså, jo lavere pH-verdi, desto surere oppløsning. Ifølge Norsk Tannpleierforening kan alle produkter med pH lavere enn 4,5 gi syreskader. I en nyere, brasiliansk studie hvor man testet pH-verdien i ulike energidrikker, samt effekten av disse på tannemalje, fant man at drikkene hadde svært lav pH (2,1–3,3), og at kun kort tids eksponering på tenner medførte betydelig tap av mineraler i emaljeoverflaten. Også epidemiologiske studier viser signifikante sammenhenger mellom inntak av syreholdige drikker og syreskader.

En effektiv måte å forebygge syreskader på er å redusere inntaket av syreholdige leskedrikker – deriblant energidrikker, som antas å være blant verstingene på grunn av det stadig økende konsumet blant barn og unge. Foto: Gisle Oddstad, VG/NTB scanpix

Et folkehelseproblem blant barn og unge

Både forskning og klinisk praksis rapporterer om urovekkende høy forekomst av syreskader blant barn og unge. Den høye forekomsten av slike skader er alvorlig ettersom de er irreversible. Det betyr at man aldri kan få tilbake emaljen som er etset bort.

Dette kan resultere i tannhelseutfordringer av både estetisk og funksjonell art. Utfordringer av estetisk art inkluderer gulning av tenner (den hvite emaljen tæres bort) og/eller gjennomsiktige, taggete kanter på fortennene. Blant de funksjonelle utfordringene finner vi bittproblemer, smertefulle infeksjoner i tannens nerve, økt følsomhet og ising i tennene.

Ved omfattende syreskader kan tennene bli så svake at de brekker. Slike skader krever behandling i form av tannkroner eller fasader. Denne typen behandling krever jevnlig ettersyn og gjentatte reparasjoner. Det sier seg selv at dette er kostbart, både for individet og for samfunnet. Det er derfor viktig å forebygge utviklingen av denne typen skader.

Mer helhetlig risikovurdering

En effektiv måte å forebygge syreskader på er å redusere inntaket av syreholdige leskedrikker – deriblant energidrikker, som antas å være blant verstingene på grunn av det stadig økende konsumet blant barn og unge. Med tanke på dette etterlyser jeg en ny og mer helhetlig risikovurdering av energidrikkers effekt på barn og unges helse, hvor også forhold knyttet til tannhelse inkluderes.

Publisert:

Les også

  1. Barn og energidrikker: «Et risikofylt eksperiment sponset av kyniske markedskrefter»

  2. Aldring og helse: Er tennene en del av kroppen?

  3. Litt ekstra suppe, fru Johnsen?

  4. Mathias Steinbru levde på pizza og dårlig øl – så gikk han på en smell

  5. Et trivelig sted hvis man vil drikke godt og spise helt greit

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  4. Elbiler må betale mer

  5. Folk valfarter til Helleland for å se på det som kan bli et gruveeventyr

  6. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  1. Sukker
  2. Tannhelse
  3. Ungdom
  4. Mattilsynet
  5. Ernæring