Anna Kvam (MDG): Søviknes snakker usant om olje og klima

DEBATT: Den siste uka har olje og energiministeren lansert det som av Aftenbladet blir omtalt som en «ikke-mobb-oljebransjen-kampanje».

Olje- og energiminister Terje Søviknes’ retorikk føyer seg inn i rekken av eksempler på at maktpersoner og maktinstitusjoner påberoper seg et offerstempel når de blir kritisert, skriver Anna Kvam i MDG. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Anna Kvam
    Anna Kvam
    1. stortingskandidat for Rogaland MDG
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det begynte da Søviknes under årets NHO-konferanse proklamerte at det å snakke ned oljenæringa og å sette den på utsiden av det grønne skiftet ikke er bærekraftig. Søviknes fulgte opp med å slå fast at den politiske debatten har vært preget av forakt og føleri overfor oljebransjen.

Mens det for Norge er litt problematisk at oljeprisen kan svinge nedover, er det på Vestlandet det virkelig smerter.

Tilslører

Det er særdeles bekymringsverdig at vi har en statsråd som avfeier legitim skepsis mot linja i olje og energipolitikken som føleri. Søviknes’ retorikk føyer seg inn i rekken av eksempler på at maktpersoner og maktinstitusjoner påberoper seg et offerstempel når de blir kritisert. Søviknes’ utspill er også et særdeles bekymringsverdig forsøk på å tilsløre og legge lokk på debatten om hvordan norsk olje og energipolitikk står i forhold til klimapolitikken. Slikt har vi ikke tid til.

Situasjonen her på Vestlandet er utvilsomt spesiell. Spesiell på grunn av høy arbeidsledighet. Spesiell fordi det er her omstillingen bort fra oljeavhengighet må kjempes hver dag. Mens det for Norge er litt problematisk at oljeprisen kan svinge nedover, er det på Vestlandet det virkelig smerter. Det betyr ikke at det vestlendingene nå trenger er en statsråd som later som at 50 nye oljeår kan bli sånn omtrent like vellykka som de 50 foregående. Ei heller en statsråd som kan berolige med at den brysomme miljøbevegelsen egentlig bare nærer forakt for olja og de arbeidsledige.

Da er det vestlendingene som står i frontlinja og blør.

Det kan bli mye verre

Det Søviknes legger lokk på er den ubehagelige sannheten. Søviknes sier ikke hva det faktisk betyr for Vestlandet hvis verden lykkes med storskala elbilproduksjon, solceller og batteriteknologi. Da synker etterspørselen etter dyr norsk olje. Det er ikke gitt at en slik reduksjon i etterspørselen vil skje gradvis, slik blant andre Anders Bjartnes har vist med utgangspunkt i det internasjonale energibyråets analyser. I et slikt scenario kan vi få en ledighetssituasjon som er mange ganger verre enn den vi har i dag. Da er det vestlendingene som står i frontlinja og blør. Nedbemanningene vil være langt mer omfattende i dag. Det vil være vanlige arbeidsfolk som må ta støyten, mens eierne kan ta aksjene sine og stikke så snart det brenner under føttene på dem.

Vestlandet har havet, og Vestlandet har arbeidsfolka med en marin høyteknologisk kompetanse i verdensklasse.

Vi har mulighetene

Søviknes undervurderer også Vestlandets positive potensial. For Vestlandet blir ikke bare rammet hardest om vi ikke greier å forberede oss på et annerledes energimarked. Vestlandet kan også være motoren i et mer mangfoldig norsk næringsliv. Vestlandet har potensial for en sterkere fastlandsindustri. Vestlandet har forblåst kyst, skog og dyrkbar mark på Jæren. Vestlandet har havet, og Vestlandet har arbeidsfolka med en marin høyteknologisk kompetanse i verdensklasse.

Dessverre ser det ut til at styringspartiene med Søviknes i spissen vil kjempe om vestlandsvelgerne ved å love mer oljeavhengighet og å redusere omstillingsdebatten til en forsiktig diskusjon om kostnadsreduksjon og omskolering, samt en fortsatt monoman krangel om formueskatten.

Det burde være legitimt å spørre om det er en fordel eller ulempe å være det siste landet i verden som er avhengig av inntekter fra olje- og gasseksport.

Hva det handler om

Det vårt Vestlandet trenger er at diskusjonen om grønt skifte ikke løsrives fra olje og energipolitikk. Dette handler nemlig ikke «bare» om hvorvidt lavere utvinningstempo på norsk sokkel kutter klimagassutslipp globalt eller ei. Den handler om hvorvidt Norge forbedrer eller forsurer stemninga mellom i-land og u-land når Paris-avtalen skal forsterkes. Det handler om hvor mange av patentene innen havvindteknologi, biobaserte næringer og prosessindustri vi vil la gå til utlandet, mens signalet fra politikerne til næringslivet her hjemme på berget er: «50 nye oljeår, 50 nye år med en kronekurs som er ugunstig for fastlandet, 50 nye år før – ja, hva skjer da egentlig?»

Det burde være legitimt å spørre om det er en fordel eller ulempe å være det siste landet i verden som er avhengig av inntekter fra olje- og gasseksport. Vestlendingene er minst av alle tjent med at ansvarshavende statsråd avfeier slike spørsmål som forakt og føleri.

Les også

Dropp oljebrillene, Søviknes!

Les også

Stå opp for oljå, Ap!

Trenger ikke motarbeiding

Vi i Miljøpartiet De Grønne skal være de første til å innrømme at det ikke blir smertefritt for Norge å leve med at verden kan finne på å nå de klimamålene som er satt i Parisavtalen. Dette vil ramme vår viktigste inntektskilde samtidig som vi skal balansere statsbudsjetter i en tid hvor det blir flere pensjoner å finansiere over skatteseddelen for hver eneste arbeidstaker.

Den gode nyheten er at vi har nær sagt alle forutsetningene som skal til for å vise hvordan et oljeland kan redusere oljeavhengigheten. Vi kommer ikke til å finne noen «ny olje», men vi har andre ressurser til havs og til lands, en høyt utdannet og hardtarbeidende befolkning som i sum gjør at vi kan greie oss godt. Å realisere et slikt samfunn blir ikke lettere i 2060 etter femti år med statsråder som nekter å ta innover seg at Norge er en del av en verden som skal bekjempe farlige klimaendringer.

Les også

  1. Søviknes: – Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljå

  2. Jo da, også Erna er stolt av oljå

  3. Industri Energi håper Ap-forslag kan føre til Lofoten-åpning

  4. – Tenk mer og føl mindre i Lofoten!

  5. Erna: - Ap har tatt et skritt i oljefiendtlig retning

Publisert:
  1. Oljebransjen
  2. Klima
  3. Bærekraft
  4. Energipolitikk
  5. Klimapolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Preben Aavitsland: – Vi er inne i pandemiens vanskeligste periode

  2. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  3. «Det er nok nå!»

  4. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  5. Regjeringsvedtak tvinger kvinnene til å legge ned bedriften sin

  6. Hjerneforsker Marianne Fyhn: – Det er forskjell på menns og kvinners hjerne