Teoretiske løsninger uten bakkekontakt, har vi alt for mye av allerede

DEBATT: Jeg er skeptisk til trygghetstandarden, som Høie viser til. Grunnen er at den minner om et nytt målesystem med mer rapportering, og enda mer skrivebordsarbeid og byråkrati.

«Det blir helt feil når velferdstjenester til de mest utsatte gruppene i vårt samfunn blir en gullgruve for internasjonale konsern og oppkjøpsfond», skriver Odd Helge Henriksen. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  •  Odd Helge Henriksen
    Odd Helge Henriksen
    Distriktssekretær LO Stat Rogaland, Agder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Bent Høie svarer i Aftenbladet tirsdag 10. januar på et innlegg jeg hadde i avisen lørdag 7. januar, som handlet om omsorgssvikt i eldreomsorgen og markedstenkning.

Det er bra å registrere at det foretas grep for å bedre medisinkontrollen. Høie sier og at regjeringen følger opp det som Helsetilsynet avdekker av svikt, og at de er godt i gang med å oppfylle løftene om en bedre eldreomsorg. Han sier også at regjeringen er i ferd med å utvikle en ny trygghetsstandard på sykehjem.

Les også

Regjeringen bryter ikke løftene vi har gitt for en bedre eldreomsorg

Finnes det noen kartlegging?

Men hva da med alle brudd på menneskerettigheter som er avdekket? Finnes det noen kartlegging av alle disse, og konkrete tiltak for oppfølging? Hva med forebygging og risikovurderinger? Selv om lovverket skal sikre gode og forsvarlige helsetjenester og hindre overgrep, viser et stort omfang forskning, tilsyn og rapporter at lovverket ikke blir fulgt i praksis! Sykehjemsbeboere blir som følge av dette, utsatt for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.

En doktoravhandling utført av Wenche Malmedal, NTNU Trondheim, viser også dette. Handlinger som blir trukket frem var tyveri, isolering, trusler, tvang, mobbing, seksuelle overgrep, straff og nekting av mat. Det var ikke uvanlig å tvinge fram en bestemt atferd eller behandle en beboer nedverdigende ved å overse, ignorere, la være å skifte på eller forsømme munnstell.

Les også

Høyre må skjerme eldreomsorgen i Stavanger!

Er ikke dette brutte løfter?

Dette sier meg at kvalitetsforskriften og den verdighetsgarantien (forskrift om en verdig eldreomsorg) som er gitt i eldreomsorgen, har veldig liten verdi i det praktiske liv. Er ikke det brutte løfter? Jeg er skeptisk til trygghetstandarden, som Høie viser til. Grunnen er at den minner om et nytt målesystem med mer rapportering, og enda mer skrivebordsarbeid og byråkrati. Teoretiske løsninger uten bakkekontakt, har vi alt for mye av allerede. Vi trenger løsninger som inkluderer og utvikles i samarbeid med de ansatte. Ikke ovenfra og ned.

Fra 1. januar 2014 ble det foretatt en endring i forskriften om egenandel for helse- og omsorgstjenester, som innbar at langtidsbeboere kan legges på dobbeltrom mot sin vilje. I statsbudsjettet for 2015 foreslo Høie og regjeringen også en videreføring av tvangsordningen. Det er et steg i feil retning i forhold til eneroms-garantien. I 2015 foreslo Høie også for Stortinget, å ta vekk den kulturelle spaserstokken, selv om han i 2014 hadde lovet å videreføre den.

En rekke omfattende studier viser at konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester verken blir billigere eller bedre.
Les også

Færre eldre på sykehjem etter eldreløft

Selve dødsstøtet

I regjeringserklæringen blir det å yte velferdstjenester likestilt med næringslivets produksjon av forbruksvarer. Det er selve dødsstøtet mot velferdsordningene vi har i dag! Selv om Høie og regjeringen ikke snakker så høyt om dette, må vi regne med at formålet er å legge til rette for mer privatisering og konkurranseutsetting. De eldre og svakeste skal ut på anbud. Internasjonale kommersielle selskaper er dessverre i ferd med å gjøre store inntog i vår velferd. Velferdsstaten, som vi kjenner, er bygd på solidaritet, fellesskap, likhet og frihet, rettferdighet og verdighet. Det blir erstattet med markedsprinsipper, som prisfastsetting av ytelser, effektivitet, lønnsomhet, kombinert med nye ledelses- og organisasjonsformer fra næringslivet.

En rekke omfattende studier viser at konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester verken blir billigere eller bedre. Dessuten svekkes politisk styring og kontroll, og de ansattes lønns- og arbeidsforhold blir betydelig forverret. Gode velferdstjenester forutsetter samarbeid. Konkurranseutsetting hindrer samarbeid og samhandling.

Ikke egnet for konkurranse

Velferdstjenester er komplekse, dekker grunnleggende behov og brukerne er ofte sårbare. Det gjør at slike tjenester ikke er egnet for marked og konkurranse. Det blir og helt feil når velferdstjenester til de mest utsatte gruppene i vårt samfunn blir en gullgruve for internasjonale konsern og oppkjøpsfond. Derfor mener jeg at regjerings politikk er feil.

Les også

  1. Mannen min fikk en uverdig slutt på et langt liv

  2. Takk til Liv Evje for hennes sterke og modige innlegg om eldreomsorgen!

Publisert:
  1. Sykehjem
  2. Mobbing
  3. Eldreomsorg
  4. Bent Høie
  5. Trusler

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Saktegående trafikk og lange køer ved Sinnes

  3. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  4. E134: Bil i vannet ved Ølensvåg

  5. Da Line Flesjaa ble syk, flyttet familien til hytta. Det ble et lykkelig valg

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt