Eldreomsorgen i Stavanger: Hvorfor er de ansvarlige så øredøvende stille?

I flere leserinnlegg den siste tiden har det vært beskrevet hvordan personalet på sykehjemmene reduseres og pleierne «kveles» under økende arbeidsmengder. Fra de ansvarlige er det stille.

Hvordan skal tre pleiere klare å lage kveldsmat, mate pasienter som ikke er i stand til og spise selv, rydde, rapportere, og så legge 17 pasienter når det også kreves to pleiere på flere av pasientene i leggeprosessen?
  • Ann Helen Mæle
    Pårørende og i nær kontakt med flere av Stavangers sykehjem
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tidligere sykepleiere og ledere ved sykehjem har skrevet innlegg om hvordan tilstanden på sykehjemmene har blitt. Hvorfor er det da ingen som tar tak i dette? Hvor langt skal rasjonaliseringen gå?

Må politikerne og de som styrer eldreomsorgen i Stavanger selv smake sin egen medisin før noe skjer? Eller skal vi satse på nye koster? Det er tydelig at dagens unge har en større empati for eldre mennesker og deres behov enn dagens ledere.

Er det samlebånd vi skal ha i eldreomsorgen?

Det går ikke opp

  • Sykehjemspersonalet, som hver dag gjør en glimrende innsats, går hjem med en følelse av ikke å strekke til i jobben sin fordi det er for få hender til for mange oppgaver:
  • Det skal ikke lenger være kjøkkenpersonale ved avdelingene. De oppgavene skal pleierne ta seg av.
  • Det skal kun være vaskepersonell til vask av gulv og bad. Resten av vaskeoppgavene skal pleierne ta seg av.
  • Det skal ikke lenger være personale som står for innkjøp av mat, medisiner, sanitær- og andre nødvendighetsartikler. Det skal pleierne ta seg av.
  • Rapportering skal utføres av pleiepersonalet for hver minste oppgave.

Når bemanning av pleiere i tillegg reduseres slik at eksempelvis tre pleiere skal ta seg av et kveldstell for 17 pasienter, er noe fullstendig galt. Dette sender tankene tilbake til rasjonaliseringsspøkelser fra 1960-tallet, da ledere stod med stoppeklokker og talte minutter ved hver arbeidsoppgave. Er det samlebånd vi skal ha i eldreomsorgen?

Hvordan skal tre pleiere klare å lage kveldsmat, mate pasienter som ikke er i stand til og spise selv, rydde, rapportere, og så legge 17 pasienter når det også kreves to pleiere på flere av pasientene i leggeprosessen? Skal det ikke være en rolig og behagelig situasjon for pasientene, dette med tannpuss, toalettbesøk og legging? Urolige pasienter blir ikke mindre urolige ved at personalet er stresset.

Skal helseomsorgen styres av profitt?

Mannssamfunnet?

Hvorfor er det slik? Er det bare ved prestisjeprosjekter at bevilgningene er romslige? Eller ved sluttpakker til Statoil-ansatte, hvor lønningene varer til pensjonsalder?

Sitter det for mange menn på toppen og bestemmer? Kan disse menn sette seg inn i pleie og omsorgsoppgavene som utøves primært av kvinner?

Er det for mange siviløkonomer som styrer? Og som behandler sykehjem og sykehusets økonomi som bedrifter? Skal helseomsorgen styres av profitt?

Les også

Nå vil Ydstebø drive eldreomsorg

Hvorfor denne rungende tausheten? Skal alle innlegg med kritikk ties i hjel? Er det noen styrende der ute som tror at de og deres nærmeste aldri skal få bruk for sykehjemsopphold?

Var det ikke filosofien til tidligere østblokkland å stue de gamle og stemmeløse bort?

Reis dere, innbyggere!

Her skal det legges ned små sykehjem i nærmiljøer, små sykehjem som kan minne eldre mennesker om noe nær opp til et vanlig hjem, og hvor personalet som kommer tett innpå beboerne også skaper trygghet. I stedet bygges det et gigantisk sykehjem i Lervik i Østre bydel hvor de eldre skal bo i store «bomaskiner». Var det ikke filosofien til tidligere østblokkland å stue de gamle og stemmeløse bort?

Nei, reis dere, innbyggere i Stavanger, før det er for sent!

Publisert: