Poenget er demokrati og tjenester

Gode tjenester er sentralt i debatten om kommunesammenslåing. Men hva har tjenester med kommunegrensene å gjøre?

Publisert: Publisert:

Ordførerne Ole Ueland (t.v.), Christine Sagen Helgø og Stanley Wirak i henholdsvis Sola, Stavanger og Sandnes drøfter en kommunesammenslåing to av dem ikke ønsker – men som ville være bra for demokratiet. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Rune Dahl Fitjar
    Professorer i innovasjonsforskning
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Rune Dahl Fitjar er statsviter og professor i innovasjonsstudier ved Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS).

For tilhengerne av større kommuner er store fagmiljøer og stordriftsfordeler det samme som veien til bedre tjenester. Motstanderne peker på betydningen av nærhet og på høyere tilfredshet i små kommuner. Begge argumentene er i hovedsak ideologiske, og det finnes ikke klare svar på om større eller mindre kommuner er bedre.I vår region er det imidlertid et annet spørsmål som er viktigere, både av demokratiske og økonomiske hensyn: Er det samsvar mellom kommunegrensene og hvordan folk bruker kommunale tjenester?

I en tenkt Nord-Jæren kommune ville bare 12 prosent arbeide utenfor kommunen.

Grenseløst dagligliv

Folk på Nord-Jæren ferdes daglig på tvers av kommunegrensene. Mange bor i én kommune, jobber i en annen og bruker kulturtilbud i en tredje kommune. De bruker dermed tjenester i flere kommuner. I Stavanger arbeider 32 prosent av de sysselsatte utenfor kommunen, i Sandnes 54 prosent og i Sola 60 prosent, ifølge tall fra 2014. De stemmer på politikere der de bor, men påvirkes av beslutninger i arbeidskommunen. Dette utfordrer demokratiske idealer om at de beslutningene angår, også skal være med på å bestemme.

I en tenkt Nord-Jæren kommune ville bare 12 prosent arbeide utenfor kommunen.

Kommuneskatt er også knyttet til bosted og ikke til arbeidssted. I Stavanger bor 42 prosent av arbeidsstokken utenfor kommunen, i Sandnes 50 prosent og i Sola 77 prosent. Kommunene legger til rette for næringsutvikling, men skatteinntektene fra nye arbeidsplasser går i relativt stor grad til nabokommunene. I Nord-Jæren kommune ville til sammenlikning bare 24 prosent bo utenfor kommunen – om lag som i Bergen og Trondheim.

Bruk av tjenester utenfor egen kommune er ulikt fordelt mellom kommunene.

Sola har 77 prosent flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere.

Ulike interesser

Senterkommuner har større kulturtilbud, til glede for et større omland. Kommuner med få innbyggere og mange arbeidsplasser må også bruke mer på næringsutvikling og på tjenester til en større befolkning på dagtid, fordelt på færre skattebetalere. Motsatt vil kommuner med få arbeidsplasser og flere innbyggere slippe unna en del slike utgifter. Stavanger og Sola har 11.000 flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere, mens Sandnes og Randaberg har 2000–3000 færre.

Dette betyr at Sola har 77 prosent flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere, mens Randaberg har over 50 prosent flere sysselsatte innbyggere enn arbeidsplasser, ifølge Statstisk sentralbyrå (SSB). Derfor er det ikke overraskende at motstanden mot sammenslåing er stor i Sandnes og ikke minst i Randaberg, mens folk i Stavanger er mest positive. Dette handler kanskje mer om ulike interesser enn om identitet eller kunnskap. Interessemotsetningene gjør det også vanskelig for en frivillig sammenslåing å få flertall i hver enkelt kommune.

Med større samsvar mellom tjenestebrukere og skattebetalere kan behovet for eiendomsskatt også bli mindre i en storkommune. Dette bidrar til å forklare Stavangers utspill om null eiendomsskatt i Nord-Jæren kommune. En analyse av data fra SSB viser at kommuner med mer innpendling har høyere eiendomsskatt, også når størrelse og partioppslutning holdes konstant. Likeledes har kommuner som bruker mer på kultur, for eksempel fordi de har en senterfunksjon, også høyere eiendomsskatt.

De interkommunale samarbeidene utgjør et villnis av selskaper […] med begrenset demokratisk kontroll.

Prisgitt naboene

Kommunestrukturen er imidlertid heller ikke uten ulemper for kommuner med stor utpendling eller tilgang til tjenester i nabokommunene. De er prisgitt at nabokommunene legger til rette for næringsliv og utvikler kulturtilbud.

En annen konsekvens er underproduksjon av tjenester: En kommune vil ikke være villig til – eller i stand til – å levere tjenester til en hel region. Svaret på dette har så langt vært samarbeid mellom kommunene. Nord-Jæren Bompengeselskap bygger ut infrastruktur, Greater Stavanger driver næringsutvikling, og Folkehallene IKSbygger idrettsanlegg som ingen av kommunene kunne bygget alene.

Samarbeidene viser politikere som finner løsninger og får ting gjort. Samtidig er de ikke uten ulemper. De interkommunale samarbeidene utgjør et villnis av selskaper med fragmenterte og overlappende ansvarsområder og begrenset demokratisk kontroll. Få har oversikt over hvem som gjør hva, hvor mye det koster og hva som ikke blir gjort.

Nord-Jæren kommune vil gi større samsvar mellom velgerne og de som påvirkes av kommunens beslutninger, og mellom skattebetalerne og de som bruker tjenestene.

Demokratiet

Men alternativet er enda verre; uten samarbeidene vil ikke regionen få de tjenestene den trenger for å fungere. Det kan vi risikere hvis samarbeidet opphører. Både i Sandnes og Stavanger stilles det spørsmål ved deltakelsen i Greater Stavanger. Det var også stor uenighet mellom kommunene om forlengelsen av bomringen på Nord-Jæren.

Dette øker behovet for kommunegrenser som stemmer mer overens med bruken av tjenester. Nord-Jæren kommune vil ikke gi fullstendig samsvar mellom de som bruker, bestemmer over og betaler for tjenestene. Vi vil fortsatt ferdes på tvers av kommunegrensene og bruke infrastruktur og kulturtilbud. Nord-Jæren kommune vil imidlertid gi større samsvar mellom velgerne og de som påvirkes av kommunens beslutninger, og mellom skattebetalerne og de som bruker tjenestene. Det vil være en god ting, uavhengig av hva man mener om navneforslaget.

Les også:

Les også

Scenario: Hafrsfjord kommune 2026

Les også

Treng vi Ryfylke som region?

Les også

Nå trengs politisk lederskap - slik de nå viser på Jæren

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Mye ull i intensjonsavtalen

  1. Debatt
  2. Sandnes
  3. Stavanger
  4. Sola
  5. Greater Stavanger