Villreinen i Norge er truet og vi må ta grep!

DEBATT: Reinen har trosset naturkreftene her nord i ti tusen år, men nå står den overfor krefter den ikke kan overvinne – oss.

Reinen ledet oss inn i landet for nesten ti tusen år siden, og har betydd mye for menneskene her nord. Nå må vi sørge for at det fortsatt er plass til fjellets evige nomade.

Debattinnlegg

  • Stein Johan Warland
    Stein Johan Warland
    Naturvernforbundet i Rogaland
Publisert: Publisert:

Villreinen er et vakkert og ikonisk dyr. Den representerer snaufjellet, de vidstrakte viddene og den endeløse tundraen, og en reinsbukk i sine glansdager er et storslagent syn. Reinen er et flokklevende hjortedyr som er tilpasset et arktisk klima. Å være en stor planteeter i et miljø med dyp snø og lange vintre byr på en åpenbar utfordring, og reinen er derfor avhengig av å kunne vandre over store avstander for å finne gode sommer – og vinterbeiter. Sammenliknet med de andre hjortedyrene våre er reinen svært plasskrevende, og den reagerer mye sterkere på inngrep og forstyrrelser.

En truet dyreart

Vinterbestanden av villrein ligger på om lag 25 000 individer. Det kan virke som et betryggende høyt tall, men arten er likevel plassert på rødlisten under kategorien «nær truet». Dette skyldes en reduksjon av bestanden over få år, tap og forringelser av leveområder, klimaendringer, forstyrrelser og økt forekomst av sykdommer. Skal reinen klare seg må den ha store, sammenhengende arealer med egnede leveområder, og det må tas betydelige hensyn til at den er svært var for inngrep og ferdsel.

Tap av leveområder er den vanligste årsaken til at arter er i tilbakegang, og det gjelder også for reinen. Når en flyr over fjellområdene i Sør-Norge kan det virke som om det ikke er mangel på arealer med inngrepsfri natur, men slik er det dessverre ikke. I løpet av de siste hundre årene har arealene med urørt natur minket dramatisk, og i dag består bare 5 % av Sør-Norge av villmarkspreget natur.

Fjellområdene våre er nå tydelig merket av inngrep som vannkraftutbygginger, veier, kraftlinjer, skianlegg og hyttefelt, og villreinens verden er ikke like vill som den en gang var. Flere av inngrepene kan synes små, men det er etter hvert blitt mange av dem. En kan kanskje tenke seg at reinen kan krysse en riksvei eller en populær tursti på et blunk, men dette kan være uoverkommelige barrierer.

Inngrep som veier og vannkraftutbygginger kan gjøre det vanskelig eller umulig for reinen å bruke deler av leveområdene sine, og hvis de ikke kan vandre mellom gode sommer- og vinterbeiter, vil dette kunne få alvorlige konsekvenser på sikt. Reinen kan kanskje virke irrasjonelt sky og forsiktig, men vi har jaktet på den i nesten 10 000 år, så den har god grunn til å frykte oss.

Friluftsliv, hytter og sykdom

Fjellturisme og friluftsliv blir stadig mer populært, og det kan kanskje være vanskelig å erkjenne at dette ikke bare er positivt. Reinen har skarpe sanser, og den kan oppdage farer som er opptil tre kilometer unna. Folk som ferdes i områder med rein kan altså skremme dem uten å ære klar over det.

Merkede stier og oppkjørte skiløyper kan hjelpe til med å lede folk utenom reinens beite- og kalvingsområder, men da er det viktig at rutene velges med omhu. En sti med 50 passeringer i døgnet ser ut til å være nok til at reinen sjelden tør å krysser den. Det bygges ca. 6000 nye hytter hvert år, og 90 000 tomter ligger klare for utbygging. Hyttefelter og skianlegg i nærheten av reinens leveområder er ikke bare et problem på grunn av selve inngrepet; hytter bidrar også til økt ferdsel innover i fjellet. Allemannsretten står sterkt i Norge, men å begrense eller stanse allmennhetens tilgang til de områdene der reinen er mest sårbar vil noen ganger være nødvendig.

Smittsomme sykdommer som fotråte og skrantesyke ser ut til å være et økende problem i en del villreinstammer. Høy tetthet av dyr på små områder og et fuktigere klima øker faren for utbrudd av fotråte, og i 2019 døde mellom 500 og 1000 rein av denne sykdommen på Hardangervidden. Skrantesyke er en ny sykdom hos rein i Norge, og den angriper dyrenes hjerne. Den er smittsom og svært vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg. På Nordfjella valgte man å skyte ned hele stammen da det ble oppdaget skrantesyke. Planen er å sette ut friske dyr når smitten er borte.

Gi reinen nok plass

Klimaendringer gjør også livet vanskeligere for reinen. Ustabile vintre med varierende snømengde og temperatur kan hindre reinen i å finne mat.
Et varmere klima fører også til at reinen blir mer plaget av insekter som reinbrems, og det hindrer den i å beite effektivt. For å unngå den verste insektplagen søker reinen mot snøfonner. Hvis disse smelter om sommeren vil reinen miste en mulighet til å komme unna insektene.

Det er ikke lett å være villrein i dag. Inngrep, ferdsel, klimaendringer og sykdommer gjør at fremtiden kan se mørk ut. Klimaendringene kan vi ikke snu på kort sikt, men hvordan vi disponerer arealene kan vi gjøre noe med. Vi vet at reinen trenger tilstrekkelig store leveområder der den kan være noenlunde i fred, og mulighet til å vandre uhindret mellom sommer- og vinterbeiter.

Reinen ledet oss inn i landet for nesten ti tusen år siden, og den har til alle tider betydd mye for menneskene her nord. Nå må vi sørge for at det fortsatt er plass til fjellets evige nomade.

Publisert:
  1. Skrantesyke
  2. Debatt
  3. Natur
  4. Naturvern
  5. Rein

Mest lest akkurat nå

  1. Kilder: - Østenstad blir Braut Haalands «pengemann»

  2. Måkenachspiel etter Gladmaten

  3. Styreleder i Stavanger-hotell tiltalt for skattefusk

  4. Konflikt hos Kverneland - ansatte jobber for halv maskin

  5. Milliongebyr til Bli Vakker, Blush og Coverbrands etter Black Week

  6. Kristoff trygt i mål etter søkkvåt tempo: – Det er i morgen Touren starter for meg