Skolefravær – erfaringer fra praksis

KRONIKK: Hvordan pusler vi sammen bitene i «Det store puslespillet»?

Det er flere og til dels svært ulike årsaker til skolevegring og høyt fravær. Og ulike aktører arbeider for mye hver for seg, gjerne også uten tilstrekkelig kompetanse.

Debattinnlegg

  • Klara Øverland
    Førsteamanuensis og psykologspesialist, Læringsmiljøsenteret ved UiS; seniorrådgiver RKBU Vest, Norce
  • Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby
    Spesialpedagog og universitetslektor, Læringsmiljøsenteret, UiS
Publisert: Publisert:

Knut har en aspergerdiagnose, Kari er utsatt for mobbing, Per er deprimert, Lise strever med en spiseforstyrrelse og Pål sitter oppe og «gamer» om nettene.

Vi har erfart at årsakene til skolefravær er like mange som det finnes barn som strever med dette. Belastningen for barnet og familien blir ofte svært stor.

Ulike innspill

Nå strides de lærde om hva som skal til for at barna skal komme seg på skolen igjen, og hvem som har ansvaret for dette. I Aftenbladet 23. april kopler Jørn Arne Jørgensen skolefravær til det økte fokuset på vurderinger, og stiller spørsmål om det er livsmestring og indre fokus på elevens helse som må være i fokus. Han er åpen for, slik Anna Serafima Svendsen Kvam gikk inn for 22. mars, «at det kan legges mer fokus på filosofi og et fokus ut mot verden».

Samtidig kjemper Møyfrid Oftedal Vea og Lenden spesialskole og ressurssenter en kamp for å beholde spesialkompetanse på skolefravær (Aftenbladet, 19.04.22 og 21.04.22).

Gaute Brochman og Ole Jacob Madsen skriver i skolevegringsdebatten (Morgenbladet nr. 13/1.–7, april 2022) at skolefravær koster samfunnet store ressurser, og at dette i stor grad hadde vært spart om man løste sakene i skolen. Vi er enige i at mye kan forbedres i skolene, men er det bare i skolen løsningen ligger?

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Vurderingshysteriet i skolen»

Les også

Anna Serafima Svendsen Kvam: «Jakten på en høyere himmel over tilværelsen»

Mangfold av utfordringer

Vår erfaring er i hovedsak praksisbasert, fra midten av 1990-tallet og til i dag. Arbeidet vårt har vært i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved utrednings- og behandlingsposten ved SUS, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og skoler. Vi har veiledet skoleledere, lærere, foreldre og barn.

Vi ser at skole­fraværs­prob­lematik­ken er mangfoldig, og at det dermed er behov for en variasjon av tiltak ut fra hvert enkelt barn.

Samtaler med barna og deres familier gir tydelige indikasjoner på hvilke tiltak som må iverksettes. Systematiske observasjoner, samtaler og kartlegging i både familie og skole er nyttig i denne sammenheng.

Vi legger også vekt på hvordan lærere kan skape gode og trygge klassemiljø hvor alle barn kan trives og lære.

Modellene innenfor traumebasert omsorg og tilknytning er nyttige som forståelsesgrunnlag og arbeidsmodeller i noen saker.

Enkle tiltak, som lærer- og foreldresamtaler, er nok i noen saker, mens det i andre er behov for mer omfattende terapeutiske tiltak.

Mobbeundersøkelsene viser at mange elever blir mobbet, eller krenket av andre elever, og noen ganger av lærere. Da vil en naturlig begynnelse med å redusere fravær, være å iverksette tiltak med å arbeide systematisk mot mobbing og andre krenkelser, slik at alle barn får oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Dette har de krav på, ifølge opplæringslovens paragraf 9 A-2.

For syke og for friske

Mange barn som er hjemme fra skolen, strever med ulike problemer og faller innenfor ulike diagnosekriterier. BUP er instansen som skal behandle barn ved psykiske lidelser. Det er flere med en skolevegringsproblematikk som ikke oppfyller kravene til en diagnose. Det hender at disse ikke får den hjelpen de har behov for.

I vår praksis opplever vi også at barn med traumeerfaringer kan utebli fra skolen. Alle barn med skolefraværsproblematikk vil ha behov for tilpasset opplæring og tett oppfølging i skole og hjem. Skolene mangler ofte kompetanse for god nok oppfølging, og tiltakene blir ikke godt nok tilrettelagt ut fra det enkelte barn. Dette gjelder spesielt når det er et behov for spesialkompetanse for å få ned skolefraværet. Foreldre og skole føler seg ofte alene med utfordringene med å få barnet tilbake på skolen. I slike situasjoner lider barnet, og psykiske vansker og skolefraværet kan forverres.

Både system- og individperspektivet må vektlegges, både i skolen og i hjelpeapparatet. Det enkeltes barns fungering når det gjelder trivsel, læring og mestring henger sammen med hvordan de ulike systemene og aktørene samarbeider. Barna, foreldrene, skolen og hjelpesystemene er ikke satellitter som skal sveve uavhengig av hverandre. Alle «de lærde», barn og deres foreldre må stå sammen for en best mulig løsning.

Puslespill med mange brikker

Vi ser ingen enkel løsning på «skolevegringsmysteriet». Vi ser et stort puslespill med ulike brikker, hvor alle må settes sammen slik at skolemiljøet blir et fellesskap som barn kan trives i:

Mange foreldre strever altfor lenge før de får hjelp når barna ikke klarer å være på skolen. Skal vi få ned antall dager med skolefravær, må vi lage gode skoler og systemer som ivaretar barn og familiene. Hjelpesystemer til dem som må ha ekstra oppfølging i hjemmet, må også forbedres.

Det offentlige som skoleeier og forvalter av lovverk og ressurser har en stor rolle i å forbedre skolehverdagen til det enkelte barn, slik at det kan delta i elevkollektivet. Komplekse vansker løses ikke alltid med enkle løsninger, det krever sammensatte tiltak og samarbeid for å legge «det store puslespillet» når det gjelder skolefravær.

Og det må settes av tid til planlegging, ressurser og rollefordeling. Både barna, familiene og skolene må følges bedre opp, med veiledning og støtte.

Først da vil Knut, Kari, Per, Lise og Pål igjen ønske å gå på skolen og trives der.

Les også

  1. – Noen dager er halve klassen borte

  2. – Ingen orker å gå i et selskap de ikke er invitert i – hver dag

  3. Da elevene begynte på spesialskole, opplevde de endelig at noen så dem

Publisert:
  1. Skolefravær
  2. Skole
  3. Barn og unge
  4. Psykisk helse
  5. Mobbing

Mest lest akkurat nå

  1. Viking taper, men er videre sammenlagt

  2. Fare for lærerstreik: – Vi venter bare på at de trykker på den store, røde knappen

  3. E39 nord­gående i Stav­anger stenges i natt

  4. Kvinnen (19) som omkom på rulleski i Strand var slovensk landslagsløper

  5. Laste­bilsjåfør siktet etter dødsulykken

  6. Trygve Slags­vold Vedum er blitt nis­sen på Støres regjer­ings­lass