Bortfall av formuesskatten, den endelige løsning?

DEBATT: Skatt på formue har vært et omstridt tema i det siste år. Liten og ingen oppmerksomhet har vært rettet bakover i tid – hva skjedde?

«Svarene fra Høyre er generelle og svært lite klargjørende», skriver Torbjørn Husebø om formuesskatten.

Debattinnlegg

  • Torbjørn Husebø
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Opptakten til skattereformen i 1992 var reduksjon i progresjonssatsene, også kalt «overtidsskatt».

Men reformen inneholdt mye mer – omleggingen skulle medføre at beskatning ble mer nøytral, det vil si, uavhengig av hvor kapital ble plassert.

«Penger på lager»

Gjennomføringen betinget overgangsregler som tillot tilbakeføring av avsetninger og gevinster med skattefritak i stort omfang. Effektene framgikk av regnskapene og gjorde det mulig å ta ut skattefritt utbytte. Omfanget var egnet til å bekymre lånekreditorene, men midler ble beholdt i selskapet for ikke å bryte lånevilkårene. Dette var opphavet til at så mange i ettertid har vært nullskattytere. Aksjonærene har hatt «penger på lager».

RISK (regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital) ble innført i 1992. Det innebar oppjustering av verdien på aksjer. Verdien skulle reflektere mer reelle verdier som tidligere var skjult i regnskapet. Aksjonæren ga alternative verdsettelser. Det ble fastsatt en inngangsverdi som er justert med tilbakeholdt overskudd. Dette ble gjort for å unngå dobbeltbeskatning.

Høyre ser bort fra at argumentasjonen ikke støttes av forskning.

Aksjeutbytte var skattefritt inntil 2005, da fritak – aksjonærmetoden ble innført. Overføring av aksjer til holdingselskap ga aksjonæren utsatt beskatning av gevinst og utbytte inntil uttak. Revisorer og advokater fikk mye å gjøre, og det ble opprettet mange selskaper innenfor ordningen. Siktemålet var å hindre kjedebeskatning av overskudd og åpne for overføring av kapital mellom selskaper, og dermed større fleksibilitet med hensyn til plassering av investeringskapital. Effekten av omorganiseringen framgikk av selskapenes regnskaper.

Fritaksmetoden gir aksjonæren skjerming, slik at han godskrives fritak tilsvarende statens laveste rente på innskutt kapital. De økonomiske realitetene er at svært mye kapital i alle aktivaklasser er samlet opp i slike selskaper, uten at eiere har noen majoritetsposisjon i selskaper det er investert i eller innflytelse på driften. Et ikke ubetydelig antall av slike selskaper fyller ikke annen funksjon enn passiv kapitalforvaltning for en begrenset krets. Valg av navn på noen av selskapene peker i den retning.

Den lange oppgangsperioden, avbrutt av finans- og oljekriser, har akkumulert store verdier i disse selskapene. I sin konsekvens er det tale om å utsette beskatningen i et langt perspektiv. I stedet for å betale én million i skatt et år, kan man utsette til for eksempel 10 år senere. I mellomtiden virker rentesrente effektivt.

Vanskelig å forstå

Motivet var å løse problemet med inntektsskatt, som over tid skapte et annet, nemlig formuesskatt. At dette skulle medføre et behov for akuttiltak da pandemien var et faktum, er vanskelig å forstå.

Men regjeringen fikk tilslutning til å øke «aksjerabatten» fra 25 til 35 prosent, senere til 45 prosent på «arbeidende kapital».

Høyre og deres eksterne hjelpere har over lang tid vedlikeholdt kampen mot formuesskatt med varierende begrunnelse – før for å hindre salg av aktiv virksomhet for overgang til næringseiendom. Dette skiftet etter at verdsettelsen av slike ble skjerpet basert på avkastningsmodellen. Nå heter det at skatten favoriserer utenlandsk eierskap og er hemmende for næringsutvikling.

Høyre ser bort fra at denne argumentasjonen ikke støttes av forskning. At aksjeeiere må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, er nok tilfelle for noen, men hvor mange og hvem gjelder det? Svarene fra Høyre er generelle og svært lite klargjørende.

Publisert:

Valg 2021 - arbeidsliv

  1. Å sponsa straum til gunst for utanlandske aktørar, skaper ikkje velferd

  2. – Alvoret med deltidskrisen

  3. – Vi vil ikke bygge flere utenlandskabler

  4. Formues­skatten betyr i praksis økt skatt på lokale arbeids­plasser

  5. På Ernas vakt har byråkratiet est til nye dimensjoner

  6. – Bortfall av formues­skatten, den endelige løsning?

  1. Valg 2021 - arbeidsliv
  2. Debatt
  3. Formuesskatt
  4. Stortingsvalget 2021