Vi må under overflaten for å løse klimakrisen

DEBATT: Vi må ned i dypet for å klare overgangen fra fossil til fornybar energi. Da må vi blant annet utdanne geologer på en annen måte.

Debattinnlegg

Robert Macfarlanes Underland er en vakker fortelling om den mytiske verdenen under føttene våre og dyp tid. På tvers av kulturer og epoker har undergrunnen vært avgjørende «to shelter what is precious, yield what is valuable, and dispose of what is harmful». Dette er avgjørende for å håndtere dagens klimakrise. Målet er å bevare dyrebar energi, for eksempel hydrogen, å utvinne ressurser til energiomstillingen -mineraler og paradoksalt nok hydrokarboner, og å kvitte seg med avfall som for eksempel CO₂.

Undergrunnen er ikke mote

Det er dessverre slik at studier av undergrunnen er gått av moten. Talet søkere til bachelorstudier i geologi ved norske universiteter fra 2007 til i dag har falt kraftig. På de fleste studiene, Universitetet i Stavanger (UiS), inkludert, har antall søkere gått dramatisk ned, med unntak av samferdsel og miljørelaterte programmer hvor søkertallet har økt. Situasjonen er lignende innen petroleumsteknologistudier. Dette gjelder også flere andre land.

Det er forståelig at det kraftigste fallet i søkere sammenfaller med oljeprisfallet i 2014. Petroleumsnæringen er tross alt den største arbeidsgiveren for spesialister innen geofag. Antall søkere til studiene har ikke tatt seg opp med de nyere, relativt høye olje- og gassprisene. Petroleum kan bli oppfattet av unge studenter som en forurensende industri som ødelegger planeten, og derfor fremstår geologi som en disiplin uten fremtid. Samtidig, kanskje grunnet generell usikkerhet og energiomstilling, blir det ansatt veldig få selv om aktiviteten i sektoren er høy.

Vi må gjennom en grå periode

De skyhøye strømprisene nå for tiden illustrerer at energi- og klimaløsningene ikke er svart-hvitt. De er grå. Hver overgang fra en energiforsyning til en annen medfører intensiv forbruk av eksisterende energiformer. Omstillingen fra fossil til fornybar energi er intet unntak og energimiksen vil vare i flere tiår til.

Energiovergangen vil kreve omstilling av geologer. Vi trenger å utvikle vitenskapelige og humanistiske kompetanse utover petroleum, og vi må lære mer informatikk for å analysere enorme mengder av data, uten at det går på bekostning av kunnskap innen geologi, for eksempel feltarbeid og tolkning av seismikk.

Ved instituttet for energiressurser (IER) ved UiS, har vi endret våre bachelor- og masterprogram til å konsentrere oss om energiressurser, både fossile og fornybare, og bruken av undergrunnen for å gjennomføre overgangen til fornybar energi. I begge programmene har vi slått sammen geologi, reservoarteknikk og modellering for at studentene skal oppnå en bedre geologisk og fysisk forståelse av undergrunnen. Slik ivaretar vi både energi og klimabehov. Vi utvikler også et emne i geoteknikk, og et videre- og etterutdanningstilbud innen digitalisering og energiomstilling.

Vekk interessen for geofag

Tildelingen av Nasjonalt senter for bærekraftig utnyttelse av energiressurser ved UiS fra Forskningsrådet, gir oss en unik mulighet til å forbedre studieprogrammene våre i samarbeid med forskningsinstituttene Norce, IFE og industrien.

Universitetet er likevel bare en faktor. Skolene bør vekke studentenes interesse for geofag i samarbeid med universitetet og industrien. Aktiviteter som feltekskursjoner, praktiske eksperimenter og til og med programmering er sentrale. Bransjen bør bli mer ambisiøs når det gjelder rekruttering og opplæring av nyutdannede. Riktignok utdanner industrien for tiden sine egne ansatte til energiomstillingen, men på sikt risikerer industrien at de ikke får tak i kvalifiserte medarbeidere når dagens ansatte blir pensjonister.

Politisk vilje er nok det viktigste for å klare det grønne skiftet, men uten kunnskap om undergrunnen vil vi ikke klare denne overgangen.

Kilder: Robert Macfarlane. 2019. Underland: A deep time journey. Norton, Bjørn H. Samset. 2021. 2070: Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den. Cappelen Damm og Vaclav Smil. 2017. Energy and Civilization: A History. MIT Press.