Gratis varmepumper til alle, senker ikke automatisk strømforbruket

Varmepumper burde i teorien være en fantastisk løsning for å redusere strømforbruket i boliger, men hva om mye av gevinsten spises opp av et paradoks som har vært kjent siden 1860-tallet?

Utrulling av varmepumper får ikke nødvendigvis ned strømforbruket. En rapport viser at folk øker innetemperatur, varmer opp nye rom og kjøler huset på varme sommerdager med varmepumper.
  • Helleik Syse
    Doktorgradsstipendiat, UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Aftenbladet 18. august skriver Hilde Øvrebekk at støtte til varmepumper kan være den beste og mest kostnadseffektive løsningen på strømkrisen. Men er det så enkelt?

Først vil jeg si at varmepumper er en helt fantastisk, nesten magisk, oppfinnelse. Sett fra utsiden ser varmepumper ut til å bryte termodynamikkens andre hovedsetning, nemlig at varme går fra et sted med høy temperatur, til et sted med lavere temperatur. Men en varmepumpe henter varmeenergi fra kald uteluft, og flytter denne energien inn i huset, der det er varmere. Den får altså varmen til å gå i feil retning.

Om det derfor ukritisk gis støtte til varmepumper, uten å tenke på effektiviseringsparadokset, kan vi risikere at det brukes milliarder på et tiltak som har en ubetydelig effekt, utover at det norske folk kan gå i shorts og T-skjorte året rundt.

Varmepumpen vil under ideelle forhold varme opp boligen 3–5 ganger mer effektivt enn om man bruker en vanlig panelovn. Derfor burde i teorien en utrulling av varmepumper til det norske folk redusere energiforbruket. Allikevel viser en del forskning at bildet er mer komplekst, og at strømforbruket holder seg tilnærmet som før når folk installerer en varmepumpe. Hvorfor i alle dager er det sånn? Tilbake i 1865 gjorde den britiske økonomen William S. Jevons en oppdagelse som ved første øyekast virker selvmotsigende, et såkalt paradoks.

Vi varmer opp mer

I 1860-årene var dampmaskinen i bruk overalt i Storbritannia. Disse dampmaskinene gikk på kull. De første som ble funnet opp var svært lite effektive på å omdanne varmeenergien i kullet til bevegelsesenergi. Etter over 150 år med teknologisk utvikling var heldigvis dampmaskinene blitt mange ganger mer effektive, slik at man trengte mindre og mindre kull for å få gjøre den samme mengden arbeid. Vi kan derfor si at dampmaskinen var blitt mer effektiv, på samme måte som varmepumpen er en mer effektiv måte å varme en bolig på enn vanlig elektrisk oppvarming.

Så kommer vi til paradokset; det at dampmaskinen ble mer effektiv førte ikke til at det totale kullforbruket gikk ned, men det stikk motsatte, det økte! Dette fenomenet kalles «Jevons Paradox». Paradokset er også observert når det kommer til varmepumper, i en SSB-rapport fra 2014 står det: «.. husholdningene som eier varmepumpe bruker tilnærmet like mye strøm som andre husholdninger». En Dansk rapport fra 2010 peker på at endrede komfortpraksiser som høyere innetemperatur, oppvarming av arealer som tidligere ikke har vært oppvarmet og kjøling av huset på varme sommerdager som årsaker. Dette viser at en utrulling av varmepumper ikke nødvendigvis får ned strømforbruket i befolkningen.

Hva er komfortvarme?

Jeg tror allikevel det finnes måter å begrense dette, slik at varmepumpene det gis støtte til faktisk reduserer strømforbruket. Her er mine tre forslag til hvordan en subsidiering av varmepumper kan gjøres: For det første må det settes av penger til å gjøre forskning på hva som faktisk skjer med energiforbruket til de som mottar støtte til varmepumpe. Det bør også være et krav at de som mottar støtte må si ja til å dele anonymiserte strømforbruksdata med forskere, både før og etter installasjonen. På denne måten kan man få bedre innsikt i hvor godt det fungerer.

Det andre punktet er at vi må unngå at varmepumpen brukes til å heve innendørstemperaturen over det som folkehelseinstituttet anbefaler i oppholdsrom (20-22℃). Man kan for eksempel se på muligheten for å «plombere» varmepumpene som det gis støtte til å installere, slik at de ikke kan brukes til å varme huset over 22℃. Det siste punktet handler om å sikre at varmepumpen blir riktig installert, og at folk får tilbud om energirådgivning. En rapport fra Nord-Trøndelagsforskning viste at installasjon av varmepumper faktisk kan redusere strømforbruket. Men, de husholdningene som ble undersøkt her var med i en tilskuddsordning og fikk derfor rådgiving om hvem luft-til-luft varmepumpe passer for.

Shorts og T-skjorte året rundt

De som var med hadde også et høyt elforbruk i utgangspunktet, og man passet på at varmepumpen ble installert riktig. Vi kommer heller ikke unna at vi må bygge ut mer fornybar energi. Ser vi på det totale energiforbruket i Norge, der vi inkluderer transport og industri, dekker fornybarandelen kun 50 prosent. Selv om vi effektiviserer bygg trenger vi fortsatt oppgradering av vannkraft, vindenergi og ikke minst solenergi. Jeg støtter i utgangspunktet Øvrebekk sitt forslag om å senke terskelen for å gi støtte til varmepumper. Det er samtidig viktig å være bevisst på at en betydelig del av gevinsten med å installere en varmepumpe tas ut i høyere innetemperatur og oppvarming av flere rom. Om det derfor ukritisk gis støtte til varmepumper, uten å tenke på effektiviseringsparadokset, kan vi risikere at det brukes milliarder på et tiltak som har en ubetydelig effekt, utover at det norske folk kan gå i shorts og T-skjorte året rundt.

Publisert: