Har du høydeskrekk? Å bygge høyt er bærekraftig

DEBATT: Altfor mange har høydeskrekk. Det er dårlige nyheter for miljøet. Å bygge høyere er god, grønn og bærekraftig politikk.

Alternativet til å bygge tett og høyt rundt togstasjoner går gjerne utover matjord og natur med tilhørende CO₂-utslipp. Her fra byggingen av Mølletårnet i Møllekvartalet i Sandnes.
  • Jon-Erik Lunøe
    Knutepunktutvikler, Bane NOR Eiendom AS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mange steder diskuterer lokalpolitikere høyhus og etasjer når de lager planer. Vi er landets ledende knutepunktutvikler og møter ofte høydeskrekk når vi snakker om å bygge høyere og tettere rundt landets kollektivknutepunkt. Å bygge høyere er god, grønn og bærekraftig politikk av flere grunner:

Ved å bygge høyt og tett ved togstasjoner, og andre godt brukte kollektivtilbud, kan folk gå eller sykle til stasjonen. Derfra reiser de utslippsfritt til jobben, skolen eller fritidsaktiviteter. Når flere ikke er avhengig av bilen i hverdagen, reduseres klimagassutslippene. I områder med gode kollektivknutepunkt ligger alt til rette for god byutvikling. Her ønsker svært mange arbeidsgivere seg lokaler – fordi det er enklere å skaffe gode, kompetente medarbeidere når jobben ligger lett tilgjengelig med kollektivtransport.

Sparer matjord

Alternativet til å bygge tett og høyt rundt togstasjoner går gjerne utover matjord og natur med tilhørende CO₂-utslipp. Å bygge i høyden kan ha et høyere CO₂-avtrykk per kvadratmeter enn lavere bebyggelse, men dette blir oppveid av at fortettingen skjer der hvor land allerede er brukt. Å bygge ned skog, myr, dyrket mark eller hager er ikke noe bedre, og slikt forbruk av land har et betydelig engangs CO₂-utslipp som ikke kan reverseres. Spredte byer har et langt høyere energiforbruk per innbygger enn kompakte byer.

Fremtidige høyhus bør plasseres der biltrafikk reduseres mest og der byens kvaliteter blir størst. Fortetting i knutepunkt i den kompakte byen gir aller mest klimagassreduksjon totalt sett.

I september møter jeg ordførere, plansjefer, eiendomsutviklere og samfunnsinteresserte på Knutepunktkonferansen. Passende nok møtes vi i et 13.-etasjer høyt hus nær Oslo S, et område som er tilført 12.500 ekstra arbeidsplasser de siste årene. Samtidig står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken inn til området. Skulle alle kjørt selv, ville det gitt Oslo godt over 11.000 flere bilturer, to ganger daglig. De parkerte bilene ville også fylle 55 fotballbaner. Det sier seg selv at det ikke er god arealbruk i en tett by.

Tilretteleggingen og fortettingen av høye bygninger i Bjørvika og Barcode, sammen med et godt utviklet kollektivtilbud, sparer byen og klimaet for 15 tonn CO₂ hver dag. Det er grønn og bærekraftig satsing. Det er smart byutvikling som vi er stolte av å ha vært med på.

Ikke høyt for enhver pris

Vi bygger ved knutepunkt i hele landet for at flere skal ta mer tog. Det vi oftest opplever er motstanden mot høye hus. De fleste av oss frykter endringer i byen eller bygda vår. Det mest komfortable er at ting forblir som de er. Når en utbygger kommer med et stort prosjekt og vil bygge i høyden, blir det debatt. De nye innbyggerne er ikke flyttet dit ennå, deltar ikke i debatten og debatten får en negativ slagside. Vi ser, sted etter sted, at stemningen snur når prosjektene blir realisert. Selvsagt skal vi ikke bygge høyt over alt; bygg må tilpasses omgivelsene sine og fungere godt i samspill med omgivelsene. For mange høye hus i ett nabolag kan ødelegge det. Samtidig må vi ikke ha høydeskrekk, for da taper miljøet. Vi tar mer enn gjerne diskusjonen, fordi fortetting rundt kollektivknutepunktene bidrar til en klimavennlig og bærekraftig utvikling. Det er en utvikling vi ikke lenger kan si nei til.

Ved å bygge høyt og tett ved togstasjoner, og andre godt brukte kollektivtilbud, kan folk gå eller sykle til stasjonen. Derfra reiser de utslippsfritt til jobben, skolen eller fritidsaktiviteter.
Publisert: