Å sykle seg til fant

Kostnadene for å bygge sykkelstamveien er, i mangel på bedre ord, eventyrlige.

Fra offisiell åpning av av andre delstrekning av sykkelstamveien langs motorveien E39 mellom Stavanger og Sandnes, i 2020. Forus Næringspark stilte med såkalte podbikes.

Debattinnlegg

  • Mathias Renberg
    Mathias Renberg
    Sentralstyremedlem i FpU
Publisert: Publisert:

«Sykkelmotorveien» mellom Stavanger og Sandnes er varslet å ende på rundt to milliarder kroner når den står ferdig. Opprinnelig, i 2008, regnet man med å bruke 200 millioner kroner, men nå ligger det altså an til en sprekk på 1,8 milliarder. Lokale politikere er overrasket og sjokkerte, men trøster seg med at det er statlige midler som skal dekke kostnadene. Er det virkelig det fokuset politikerne bør ha?

Prosjektet er i seg selv det glade vanvidd og er fylt av logiske brister. For det første var det ikke spesielt vanskelig å sykle mellom Stavanger og Sandnes (evt til Forus) før dette prosjektet ble vedtatt. For det andre har man altså laget en tunnell under sykkelstiene i Sørmarka slik at mosjonistene som sykler for å holde seg i form, skal slippe å sykle over en haug. I tillegg har altså det offentlige måttet kjøpe ut dyre tomtearealer fra private for å få plass til den fire meter brede asfaltveien. Summene som er involvert er, i mangel på bedre ord, eventyrlige.

Et regnestykke

Som skattebetalere blir vi fort bedøvd når det snakkes om milliarder. Vi greier å forholde oss til noen millioner kroner, for det kan vi se for oss i form av hus og hytter. Men milliarder? Vi har ingen forutsetninger for å forestille oss hvor mye penger det faktisk er. Derfor skal jeg her synliggjøre hva to milliarder kroner for 13 kilometer sykkelvei faktisk utgjør.

Det er beregnet at sykkelstamvegen skal kunne ha 12.000 brukere. Det betyr ikke at 12.000 vil bruke den daglig, bare at den er dimensjonert for det. Dersom vi veldig optimistisk legger til grunn en kapasitetsutnyttelse på 80 prosent, får vi rett i underkant av 10.000 syklende pr. dag. Ett arbeidsår består av 240 dager, og om man, igjen optimistisk, regner med at sykkel brukes i 80 prosent av arbeidsdagene, er det i underkant av 200 dager pr. syklist. Med en prislapp på 2 milliarder kroner, er hver syklist subsidiert med cirka 1000 kroner pr. dag. Det er altså billigere for det offentlige å sende syklistene med taxi til og fra jobb hver dag i ett år.

Våre penger!

Dette er jo selvsagt en teoretisk øvelse siden sykkelstamvegen nå snart står klar og alle pengene snart er brukt. Mitt poeng er at det er altfor lett for politikere og byråkrater å slippe unna med prestisjeprosjekter. De budsjetteres alltid altfor lavt, slik at de er lettere å vedta. I planprosessen dukker det alltid opp ekstra utgifter som gjør prosjektet enda litt dyrere. Når så prosjektet igangsettes, dukker det alltid opp uforutsette utgifter og kostnadssprekker. Da er man fanget av at prosjektet er godt i gang, og man må bare bevilge de nødvendige midlene for å få ferdigstilt prosjektet. Dette skjer gang på gang når det offentlige skal bygge noe. Jeg er usikker på om sykkelstamvegen hadde blitt vedtatt om man visste at den kostet 155 millioner kroner pr. kilometer.

Det bør være bedre saksutredninger og bedre kvalitetssjekkede planer som ligger til grunn for politikernes vedtak i store prosjekter. Og vi som skattebetalere må følge bedre med og ikke la oss bedøve av disse store summene. Det er våre penger de bruker.

Publisert:
  1. Sykkelvei
  2. Samferdsel

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet etterlyser «Rambokniv» - ber folk sjekke hagene

  2. Saktegående trafikk på E39 sør for Ålgård - køen minker

  3. Superværet skapte parkeringskaos ved strendene

  4. Skadet 18-åring utskrevet fra sykehus

  5. 20 år etter advarselen hans har fuglene for­svunnet fra Gausel­skogen

  6. Sandnes Ulf kontrollerte, men så sa det pang: - Fem minutter ødela alt