Forslaget til ny barnevernlov legger opp til fortsatt sprikende og omfattende bruk av hastevedtak

KRONIKK: Kan opprettelse av familiedomstol med bredere kompetanse i familiære anliggender være en bedre måte til å ivareta rettssikkerheten for barn og foreldre enn de nåværende fylkesnemndene?

Publisert:

I barneverntjenesten er det sprikende og ulike oppfatninger av hvilke situasjoner som kvalifiserer for bruk av hastevedtak. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

Arve Lerum
Stipendiat, Institutt for sosialfag, UiS

I forslaget til ny barnevernlov gjør statsråd Solveig Horne og Barne- og familiedepartementet det for enkelt for seg når det verken i NOU 2016: 16 eller i det utsendte høringsbrevet er en nærmere vurdering av grunnlaget for bruk og økningen i bruken av hastevedtak i barnevernet.

Tre trekk ved den kommunale barneverntjenesten er påfallende lite omtalt i lovforslaget. Det ene er at utøvende barnevernsarbeid hovedsakelig er forbeholdt kvinner. Det andre er at de fleste undersøkelsene barneverntjenesten gjennomfører i familier, munner ut i ingenting. Det tredje, som jeg behandler her, er økning i bruk av hastevedtak.

Barneverntjenester har ulike oppfatninger av hvilke situasjoner som kvalifiserer for bruk av hastevedtak.

Kultur for hastevedtak?

I snitt ble det i 2015 hasteplassert med tvang ca. 30 barn pr. uke i Norge. Slike plasseringer, altså at barn med tvang akutt flyttes ut av hjemmet, har økt. Tall fra Barne- ungdoms og familieetaten (som ikke er offentlig tilgjengelige, og som det av uklare grunner er vanskelig å få fatt i) viser at antall hasteplasseringer i Norge i perioden 2008 til 2013 økte fra 945 til 1609. I 2014 sank antallet til 1504 og økte til 1555 i 2015.

Økningen i bruk av hastevedtak kan reflektere at flere barn i Norge lever i en omsorgssituasjonen som er vanskelig, og at barneverntjenesten benytter hastevedtak for å gi flere barn beskyttelse. Økningen de seinere år kan også henge sammen med at barneverntjenesten mottar flere alvorlige bekymringsmeldinger og derfor kommer i kontakt med flere barn som lever i en svært vanskelig omsorgssituasjon. Hastevedtak er derfor berettiget.

Det er stor variasjonen i bruk av hastevedtak i Norge. Variasjonen er vanskelig å forklare. Kan noe av forklaringen være at det i barneverntjenester og fylkesnemnder har utviklet seg kultur for bruk av hastevedtak? I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt nærmere hvordan barneverntjenesten arbeider og begrunner hastevedtak. Det viser seg at det er et stort spekter av begrunnelser, og at barneverntjenester har ulike oppfatninger av hvilke situasjoner som kvalifiserer for bruk av hastevedtak.

Hastevedtak, altså at barnet flyttes ut av familien, er ikke reversibelt.

Usikkert beslutningsgrunnlag

Det er ingen enkle løsninger i slike saker. Sakene er komplekse. I løpet av kort tid må barneverntjenesten må ta stilling til og vurdere motsetningsfylt informasjon. Beslutningen i hastesaker skiller seg fra andre barnevernssaker der tvang er involvert ved at det er lederen av barneverntjenesten som fatter hastevedtaket og iverksetter beslutningen. I andre saker som involverer tvang, effektuerer barneverntjenesten vedtaket etter at det er fattet av fylkesnemnda.

Hastevedtak, altså at barnet flyttes ut av familien, er ikke reversibelt. Vedtak godkjent av fylkesnemnda er midlertidig og gyldig i inntil seks uker. Blir vedtaket ikke godkjent, må barneverntjenesten straks tilbakeføre barnet. Bruk og gjennomføring av hastevedtak er på randen av den kommunale barneverntjenestens myndighetsområde, er siste utvei og brukes når frivillige hjelpetiltak er nytteløse.

Les også

Forskere vil forby langflyttinger av barn

Mangel på tillit kan føre til at barneverntjenesten senker terskelen for bruk av hastevedtak og høyner terskelen for alternative frivillige hjelpetiltak.

Alternativ til hastevedtak?

I saker som aktualiserer hastevedtak har barneverntjenesten prinsipielt tre alternativer: Å fatte hastevedtak, iverksette hjelpetiltak og/eller tilsyn i familien, samt ikke å gjøre noe i det hele tatt.

Dersom barneverntjenesten skal vurdere hjelpetiltak som alternativ til hastevedtak, må barneverntjenesten og foreldre samarbeide og vurdere hjelpetiltak som tilstrekkelig for å bringe barnet ut av situasjonen som kan være «vesentlig skadelidende». Videre må det være et tillitsforhold mellom barneverntjenesten og foreldre/barn som gjør det mulig å samarbeide om tiltak som kan føre til en positiv endring i familien.

I saker som aktualiserer bruk av hastevedtak, kan gjensidig tillit mellom de involverte være problematisk. Det kan også være at foreldre vegrer seg for å inngå et nærmere samarbeid med barneverntjenesten fordi de vet at barneverntjenesten har myndighet til å flytte barnet. Mangel på tillit kan føre til at barneverntjenesten senker terskelen for bruk av hastevedtak og høyner terskelen for alternative frivillige hjelpetiltak.

Les også

Ny rapport: Tillitskrise bak flyttinger av barn

Familiedomstol eller ikke, forslaget legger opp til videreføring av nåværende sprikende og omfattende praksis.

Forslag til ny barnevernlov

For barn og familier i Norge kan endringene i barnevernloven få avgjørende betydning. Loven vil være blant de viktigere barnevernshendelsene i Norge de senere årene. Sammenlignet med någjeldende lov (fra 1992) innebærer forslaget bl.a. styrket brukermedvirkning. Barns rett til beskyttelse er også et tydeligere anliggende enn i någjeldende lov. På disse og andre områder representerer forslaget både forbedring, fornying og en nødvendig modernisering sammenlignet med eksisterende lov.

Av någjeldende lov (§ 4-6, annet ledd, – den mest brukte hastebestemmelsen), og også av forslaget til tilsvarende paragraf i ny lov (§ 34, side 256), går det fram at dersom et barn er i en situasjon hvor det er fare for at (det) «blir vesentlig skadelidende», kan lederen av den kommunale barneverntjenesten fatte midlertidig hastevedtak. I forslaget er det gjort justeringer i form av at påtalemyndigheten ikke kan fatte hastevedtak, og at någjeldende formulering «ved å forbli i hjemmet» er tatt ut, men skjønnsgrunnlaget er det samme.

Familiedomstol eller ikke, forslaget legger opp til videreføring av nåværende sprikende og omfattende praksis.

Les også

Horne og Høie med hjelp til de sykeste barnevernsbarna

Les også

Fra Stortingets talerstol: «Glassjenta-saken viser ikke systemsvikt i barnevernet. Den viser svik satt i system.»

Les også

Horne stoler på kommunene

Les også

– Hva er dette for et svar, Solveig Horne?

Publisert: