Antall intensivplasser illustrerer inkompetansen

DEBATT: I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra oktober 2014, ble det anbefalt å øke intensivkapasiteten i Norge til 1400 plasser. Det ble aldri gjort.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ifølge Aftenposten var det 289 intensivplasser i mars 2020 da koronapandemien begynte i Norge. I mars 2021 var det 278 intensivplasser, altså 11 færre. At antallet intensivplasser fortsatt var på 278, ble bekreftet av divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i desember 2021.

Erna Solbergs regjering anslo at Norge vil bruke 131 milliarder kroner på pandemitiltak i 2020 alene. Nav uttalte i desember 2021 at de har hatt økte utbetalinger på 67 milliarder kroner. Pandemi-kommisjonen som ble nedsatt av forrige regjering, estimerte at de totale kostnadene til pandemien i Norge, ville bli på 330 milliarder kroner. Hvis en brøkdel av disse utgiftene til nedstengning hadde blitt brukt på å bemanne opp helsevesenet, kunne vi ha unngått i alle fall nedstengningen i 2021, og kanskje andre nedstengninger, som følge av smitteverntiltakene stortingspolitikerne innførte under covid-19-pandemien.

Stengte ned

Heller ikke den røde regjeringen til Jonas Gahr Støre har økt antallet intensivplasser. Til tross for at 20 prosent færre pasienter ble innlagt på sykehus med alvorlige luftveisinfeksjoner i desember 2021 sammenlignet med desember i årene 2017, 2018 og 2019 før pandemien, stengte Støre-regjeringen ned Norge, angivelig for å beskytte helsevesenet fra å bli overbelastet.

I stedet for å umiddelbart øke antall intensivplasser for å unngå nedstengning av samfunnet da Jonas Gahr Støre ble innsatt i 2021, valgte hans regjering å be om enda en ny utredning. Erna Solbergs regjering gjorde det samme ved starten av pandemien, da hennes regjering bad de regionale helseforetakene om å utrede behovet for flere intensivplasser.

Overbyråkratisert

Tydeligvis er det ikke mulig å øke antall intensivplasser i Norge, selv om man stadig utreder det. I desember 2022 ble det igjen bekreftet at Norge har 278 intensivplasser. At det norske helsevesenet er overbyråkratisert og lite fleksibelt, har blitt bekreftet i dette eksempelet. Verken høyresiden eller venstresiden på Stortinget klarer å styre det norske helsevesenet på en god måte.

Liberalistene vil redusere de mange byråkratiske leddene i det norske helsevesenet, og endre det i retning av det sveitsiske og nederlandske helsevesenet. Som en bivirkning vil sannsynligvis helsekøene også bli betydelig redusert – slik vi ser i Sveits og Nederland.