Leseglede er ikke alt, språk og forståelse er det viktigste

DEBATT: Jeg underviser i norsk og engelsk på videregående og aldri lar jeg elevene mine lese kun for lesegledens skyld.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De tropper opp til første skoledag og får utlevert lærebok og roman i engelsk; en ungdomsroman på 230 sider som jeg ber dem gjøre seg ferdige med så fort de kan, og seinest innen seks uker. Jeg utnytter entusiasmen, spenningen og engasjementet de har med seg i det de begynner på videregående og setter standarden for hva vi forventer.

Det blir noen sukk, noen stønn, og hevede øyenbryn, men i andre engelsktime ber vi dem ta med puter og pledd for vi leser 80 minutter i strekk. De kan få høre på musikk mens de leser, men mobilen skal ellers i sekken.

84 elever leser samme romanen. Underveis setter vi historien i kontekst med et samfunnsfaglig fokus. Kanskje er det noen som finner glede i det, men de fleste kjenner på mestringsfølelsen, de bygger empati for hovedpersonen, de utvikler forståelse for andre kulturer og de får mengdelesing på sitt andrespråk som hjelper på automatiseringsprosessen, setningsoppbygging og rettskriving.

Plutselig forstår de!

Ifølge læreplanen i norskfaget skal elevene lese, analysere, tolke, utforske, reflektere over, og skrive litterære tolkninger og sammenligninger av litterære tekster. I engelskfaget skal de lese, analysere, tolke og drøfte skjønnlitteratur og sette det i kulturell og historisk sammenheng. Mye er likt. Men engelsk undervises som andrespråk, norsk er førstespråk og vi forventer høyere nivå, bedre forståelse og mer dybde.

Boka vi leser i norskfaget i første klasse er på 430 sider, og vi går mer i dybden, men ikke veldig i detalj. Og gradvis jobber vi oss videre. Vi pugger sjangertrekk på sagaer ved å lese Gunnlaug Ormstunge høyt fra en ørelappstol med knitrende youtube-peis på storskjerm i bakgrunnen. Elevene får mestringsfølelse av å være med å lure politimennene når Roald Dahl serverer lammelår. De jobber med stemning når vi leser Neil Gaiman og Edgar Allan Poe med regnet trommende på vinduet, eller via Youtube igjen, om været ikke skulle spille på lag. Vi leser retorikk fra lokalpolitikken og sammenligner det med hvordan makta kritiseres i Dantes Inferno. De dissekerer dikt mens de sitter i en sirkel på gulvet, og forstår ingenting, før de plutselig gjør det og teksten vokser ut av arket.

Lese mellom linjene

Elevene skal drive dybdelesing, mengdelesing, kritisk lesing og lesing mellom linjene. Tilfeldigvis kan de underveis oppleve å miste seg selv i historien eller egne tanker. Men, som når de kommer inn om morgenen og vi ser soloppgangen over Lifjell fra vinduet, og de bes om å spontant skrive dikt om det de ser, så ignorerer jeg rettskriving, for gevinsten ligger i noe annet. Men det er alltid en mening bak.

Norskfaget, og engelskfaget, er så mye mer enn bare leseglede; språket og forståelsen legger grunnlaget for alt vi gjør. Og etter 13 års skolegang bør en kunne forstå koblingen mellom haren og Aleksander Kiellands Karen. Og en bør ha leseforståelsen og -utholdenheten til å ha dybdelest én roman.