Hvor mye skal vi egentlig forvente av en bussjåfør?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

FORVENTNINGER: Rannveig Bærheim klager i Aftenbladet 20. oktober over at en bussjåfør ikke visste hvor Kannik var. Vi bør alle være takknemlige for at bussen i det hele tatt kjører, siden det er så stor mangel på bussjåfører for tiden.

Hvordan hadde nordmenn klart seg som bussjåfører i for eksempel Beirut? Norge gir her jobbmuligheter til nye landsmenn og burde belønne standhaftigheten og arbeidsmoralen, ikke klage på at norskkunnskapene ikke magisk har oppstått over natten.

Mitt inntrykk er at det ofte er eldre som forlanger mest, klager høyest og ser det som sin rett å kjefte på stakkars studenter som bare prøver å skrape sammen litt ekstra lommepenger mens de studerer til å bli de legene og kirurgene som en dag skal operere hoftene våre.

Selv forlanger jeg ikke at en ny sjåfør skal vite nøyaktig hvor hvert enkelt sted på alle bussrutene er. Det er relativt enkelt å finne dette ut selv ved å skaffe seg en busstabell, selv for de som er opp i årene.

Noen mennesker ønsker å jobbe heller enn å leve; noen ønsker en jobb som fyller hele tilværelsen sin. Andre ønsker bare en inntekt for å så gå hjem på slutten av dagen, noen ønsker individuell frihet, ikke trelldom. Det er ingenting galt i det. Jeg forventer ikke at kassadama på Kiwi brenner for detaljhandel. Jeg forventer at jeg får betale og gå og gjør mitt for å gjøre hans eller hennes arbeidsdag enklere. Serviceansatte er ikke slaver.

For litt siden overhørte jeg en eldre dame spør en kvisete tenåring som jobbet på Meny om hvilken saus som passet best til svin. Det må være måte på. Men hun forlot da butikken illsint over at denne unge gutten ikke hadde peiling på den rike norske kulinariske kulturen av kjøtt og poteter.

Vi bør velge våre kamper.