– Målet er at Norge skal bli en havvind-nasjon

DEBATT: Debatten raser om vindkraft. Slaget står om vindkraft og naturvern. Arnt Olav Klippenberg kritiserte De Grønne for vårt syn i Aftenbladet 8. juni.

Publisert: Publisert:

– Hovedmålet vårt er at Norge skal bli en havvind-nasjon. Det vil koste i starten, men alt tyder på at vi kommer til å oppnå stordriftsfordeler og at kostnadene vil falle, slik at havvind kan bli en viktig eksportindustri, skriver Alexander Rügert-Raustein, Susanne Heart og Erlend Kristensen. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Alexander Rügert-Raustein
    Fylkesordførerkandidat for MDG i Rogaland
  • Susanne Heart
    2. kandidat i fylket, MDG
  • Erlend Kristensen
    1. kandidat i Sandnes og 3. kandidat i fylket, MDG
Les også

Arnt Olav Klippenberg: Hvor mye veier en opplevelse?

Vi har derfor lyst å utdype hva vi mener og hva vi har ment lenge! På den ene siden har vi klimakrisen og utsiktene om at vi koker kloden, hvilket også ødelegger naturen på sikt. På den andre siden står naturvernet her og nå. Vi kan ikke bygge ned hver kvadratmeter. Det har de siste rapportene fra FN vist oss i forhold til insektdød og flere og flere dyrearter som er utrydningstruede.

Vi må verdsette naturen mer

Politikken omkring vindkraftutbygging i Norge har stått om optimalisering av investeringene. En har altså søkt etter de områdene som har de beste vindforholdene, dermed ofte uberørt natur. Vi må verdsette naturen mer. Denne ikke uvesentlige faktoren, er ikke med i regnestykkene til økonomene. Da er vi selvsagt på ville veier fra starten av!

Vi kan bygge vindmøller langs trafikkerte veier, allerede berørt natur, for eksempel deler av E-39. Slik vi ser flere steder i Europa.

I et innslag i Dagsrevyen for en tid tilbake, stod en bonde på Østlandet frem. Han hadde for 15 år siden investert i en relativt liten vindmølle, som produserte energi tilsvarende 15 husstander. Møllen stod på hans egen bondegård, og ga hverken skyggekast eller støy til andre enn ham selv. Han uttalte: Dette er den beste investeringen jeg har gjort noen gang. Plasseringen var åpenbart ikke optimal, men for ham mer enn god nok. Vi vil desentralisere energiproduksjonen. Med lokal produksjon og bruk, avlaster vi nettet. Med industrivindparker vil en ofte måtte utvide nettkapasiteten, som koster og gir flere «monstermaster».

Vi kan også bygge vindmøller langs trafikkerte veier, allerede berørt natur, for eksempel deler av E-39. Slik vi ser flere steder i Europa. Dette var et par eksempler på hvorfor vi ikke ønsker å lukke døren helt for bygging av vindmøller på land.

«Kaka» bør deles broderlig

Men det må i tilfelle være en sterk lokal forankring. Det er spesielt vanskelig å få til, dersom det er utenlandske investorer som sitter igjen med gevinstene, da nasjonalt eierskap til energiressursene står veldig sterkt i Norge. Det hjelper lite at det er de lokale som sitter igjen med naturødeleggelsene, støyen og skyggekast. «Kaka» bør deles broderlig mellom investorer, grunneiere, berørte naboer og kommunen. Vi kan få inntrykk av at spesielt naboer som påvirkes av støy, har blitt sittende med svarteper. Da stiger selvsagt misnøyen ytterligere. Samtidig må vi ikke kompromisse med vern av uberørt natur og områder hvor vi har ørn, hubro o.l. Er ikke alle disse viktige faktorene til stede, bør alltid svaret være nei til konsesjon.

Samtidig er det også mye følelser inne i bildet. Vi har dem som synes at vindmøller er det verste de ser. Mens andre som synes disse er flotte og majestetiske. Flere områder som er utbygget av vindmøller har tiltrukket seg langt flere turgåere enn før.

Les også

Vindkraft: – Grunneiere blir kalt Quisling, Judas og slangen i Paradiset

Biologiske mangfoldet bevares

Videre viser undersøkelser fra biolog, Torgrim Breihagen, utnevnt av fylkesmannens miljøvernavdeling, at ved Høg-Jæren vindpark, har det biologiske mangfoldet blitt bevart eller økt etter at vindmøllene kom. Dette som følge av god oppfølging av konsesjonsvilkårene. Det ensidige fokuset om at vindmøller ødelegger naturen og naturopplevelsene, bør derfor nyanseres.

Men hovedmålet for De Grønne er at Norge skal bli en havvind-nasjon. Det vil koste i starten, men alt tyder på at vi kommer til å oppnå stordriftsfordeler og at kostnadene vil falle, slik at havvind kan bli en viktig eksportindustri.

Vi kan bli en viktig aktør

Skal vi løse klimakrisen, er jobb nummer en å endre energimiksen i verden. Da må forbruket ned (ENØK-tiltak) og vi må produsere mer ren energi. Noen mener at vindmøller ikke produserer nok energi til at det har betydning for energisituasjonen. Et estimat, basert på at Høg-Jæren vindpark produserer energi tilsvarende 100 tusen elbiler, ville anslagsvis en havvindpark på 40-50 prosent av størrelsen til Finnmark fylke, gitt nok energi til hele verdens bilpark. Til sammenligning eksporterer vi olje til 2 prosent av bilparken. Vi kan bli en viktig aktør i forhold til å løse klimakrisen og selge mer ren energi til Europa. Stolte «havvind-sjeiker», uten å ødelegge mer uberørt natur.

Publisert: