Derfor endret vi AAP-ordningen

DEBATT: Jeg har aldri verken sagt eller trodd at det skorter på motivasjon hos den enkelte AAP-mottaker. De fleste ønsker å komme seg tilbake i arbeid.

Publisert:

«Jeg mener det er sløsing med menneskelige ressurser å la folk gå år etter år på trygd, uten at de får god nok hjelp til å komme seg tilbake i arbeid», skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

Anniken Hauglie
Arbeids- og sosialminister

Journalist Sven Egil Omdal tillegger meg og regjeringen intensjoner vi ikke har når han hevder at endringene av ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) «bygger på den udokumenterte tesen om at mange på AAP bare trenger litt ekstra motivasjon for å komme seg ut i arbeid» (3.6.). Dette er feil. Jeg har aldri verken sagt eller trodd at det skorter på motivasjon hos den enkelte AAP-mottaker. De fleste ønsker å komme seg tilbake i arbeid. Derfor mener jeg at tettere oppfølging og raskere avklaring er mye av svaret.

For mange i «ingenmannsland»

Den viktigste grunnen til at vi endret AAP-ordningen var at den gamle ordningen virket for dårlig. I den gamle ordningen kom kun én av fem tilbake i full jobb, antallet unge på AAP økte sammenlignet med de tidligere ordningene, og mange som kom inn i ordningen hadde aldri vært i jobb. AAP-ordningen, som hele tiden var ment å være en midlertidig løsning for dem som på grunn av sykdom falt ut av arbeidslivet, ble for mange et liv i limbo – eller «ingenmannsland». Enkelte gikk i årevis, uten å bli avklart verken mot arbeid eller uføretrygd. Det var uheldig for den enkelte – fordi forskning viser at jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo større er sjansen for varig utenforskap. Og det var uheldig for samfunnet som helhet, all den tid fremtidens velferdssamfunn avhenger av at flest mulig i arbeidsfør alder deltar i arbeidslivet.

Mange får forlenget

For AAP-mottakere som er for syke til å jobbe, gir uføretrygd en varig inntektssikring. Det betyr økt trygghet for dem som trenger det mest, sammenlignet med en tidsbegrenset AAP-ytelse. Resten må avklares så raskt som mulig tilbake til jobb. Jeg mener det er sløsing med menneskelige ressurser å la folk gå år etter år på trygd, uten at de får god nok hjelp til å komme seg tilbake i arbeid.

Etter regelendringene er det fortsatt mulig å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i mange år, for enkelte inntil fire år. For de aller fleste er det en lang nok periode. Men noen har også etter endt ordinær AAP-periode behov for forlengelse. Reglene for å få en utvidet periode er endret og strammet noe inn, men det er fortsatt slik at mange får forlenget AAP-perioden utover de tre årene (fire, hvis vi inkluderer inntil et år på sykepenger).

Andre satsinger bidrar

Mange på AAP sliter med psykisk helse. Ikke minst de unge. Vi må aldri gi opp unge mennesker som sliter. For å bedre behandlingen av mennesker som sliter med psykisk helse, har regjeringen gjort en rekke forbedringer. Budsjettene til sykehusene er styrket, ventetiden og helsekøene er redusert, og vi har innført fritt behandlingsvalg, som gjør at pasienten selv kan velge behandling på statens regning.

Fra januar i år kom de første pakkeforløpene for psykisk helse. Pasientene skal få mer forutsigbarhet og økt trygghet. Vi gjennomfører også en opptrappingsplan for psykisk helse, som vil gi mer helhetlig oppfølging. Det betyr at flere får hjelp når de trenger det.

For mange med lettere psykiske lidelser er arbeid den beste medisin. Derfor er et inkluderende arbeidsliv alfa og omega. Det er mange ledige jobber for tiden, og gode muligheter for å inkludere flere i arbeidslivet. Gjennom inkluderingsdugnaden samarbeider myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakersiden om å åpne dører for dem som trenger litt ekstra tilrettelegging og tilpassing. Ved bruk av lønnstilskudd og andre virkemidler, hjelper vi folk tilbake i jobb. Regjeringen stiller med friske penger, men vi er helt avhengig av at arbeidsgiverne gir folk en ny sjanse.

Som samfunn skal vi ha et trygt og godt sikkerhetsnett for dem som på grunn av sykdom faller utenfor arbeidslivet. Samtidig er mitt soleklare mål å hjelpe flest mulig bort fra trygd, og over i jobb.

Det målet håper jeg også Sven Egil Omdal deler.

Les også

Sven Egil Omdal: «Noen har au pair, andre mister AAP»

Les også

Arild Inge Olsson: «Ikke hent IS-brudene hjem»

Les også

Studenter: «Bompenger og rushtidsavgift gir samfunnsøkonomiske gevinster!»

Les også

Erlend Jordal (H): «Forkastelig angrep på homofile»

Publisert: