Klart vi kan få ned klimautslippene

DEBATT: Tro det eller ei, men klimautslippene går kraftig ned i Stavanger.

Publisert: Publisert:

«Overgang til elektrisk transport er hovedårsaken til nedgangen i utslippene. Den nasjonale politikken, og nye spennende elbiler, har bidratt til eksplosjon i elbilkjøp. Det er bra, og politikken må fortsette», skriver Håkon Fossmark. Her ladestasjonen for elbiler på Jernbanelokket. Foto: Eivind Aarre

Debattinnlegg

  • Håkon Fossmark
    Kommunestyremedlem i Stavanger (MDG)
  1. Leserne mener

Aftenbladet er i en leder 19. januar bekymret og utålmodige på vegne av klimasaken. Det er vi også. Er vi på rett vei? Gjør vi nok, tidsnok? Klarer Stavanger å nå målet om 80 prosents kutt innen 2030? I hvilken stand kommer vi til å overlevere kloden til våre barn og barnebarn?

Forbruket øker Det er mange grunner til å være bekymret, og det er nok av piler som peker i feil retning. Nasjonalt klarer vi ikke kutte utslipp, det gjør de heller ikke i store land som Kina, USA og India. Og forbruket vårt av både energi og varer øker.

Likevel. Vi, vi bor i Stavanger og Rogaland. Og må gjøre det vi kan her. Så får vi bare håpe andre følger etter, når de ser at klimavennlige byer og regioner både er grønnere, triveligere og renere – og at vi skaper jobber med grønn omstilling.

Nedgang i Stavanger

I Stavanger er mye bra allerede gjort de siste få årene. De ferskeste tallene vi har, er fra 2017. De viser en nedgang i klimautslipp på hele 8,3 prosent. Utslippene gikk godt ned i Rennesøy og Finnøy også i 2017. Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SBB) har to års forsinkelse, og i løpet av våren får vi tallene fra 2018. Fortsetter vi i samme tempo, kan vi klare å nå målene om 80 prosent innen 2030.

Stavangers første klimabudsjett vil komme i løpet av året.

Transport

Overgang til elektrisk transport er hovedårsaken til nedgangen i utslippene. Den nasjonale politikken, og nye spennende elbiler, har bidratt til eksplosjon i elbilkjøp. Det er bra, og politikken må fortsette. Lokalt har det blitt gjort mye for å tilrettelegge for elbiler og lading.

Det er ingen tvil om at det er innen veitransport, sjøfart og landbruk vi må kutte mest. Å gå over til batterier på biler, busser, båter, ferjer og anleggs- og landbruksmaskiner, vil ha mye å si, og det samme vil omlegging fra fossil energi til fornybar energi i boliger, næringsbygg og landbruksbygg.

Skal vi ha noen som helst sjanse til å lykkes, må vi vite hva vi gjør. Vi må prioritere de klimatiltakene som er mest virkningsfulle. De tiltakene vi får mest igjen for pengene og får innbyggerne med på laget.

Hvordan gjør vi det?

Mye av svaret får vi i løpet av året. Da skal vi i Stavanger presenterer vårt første klimabudsjett. Oslo har hatt klimabudsjett noen år, og byer over hele Norge, og New York, har valgt å kopiere og la seg inspirere av denne genistreken til MDG, Ap og SV.

Et klimabudsjett og regnskap er, enkelt fortalt, en oppskrift på hvordan vi skal nå målet. I budsjettet står det helt konkret og ned til minste detalj: Hvilke tiltak skal vi gjennomføre det neste året, hvor mye koster de, hvor mye utslipp kutter de – og hvem har ansvaret for å gjennomføre?

Nytt i Stavanger

Klimabudsjettet legges fram årlig, og dersom regnskapet viser at vi ikke ligger an til å nå målet, må vi sette inn andre og mer effektive tiltak. Vi har forpliktet oss til å nå målet om 80 prosents reduksjon, og klimabudsjett og regnskap er vårt viktigste verktøy – i tillegg til politisk vilje.

Klimabudsjett- og regnskap har vi ikke hatt i Stavanger før, og mye av klimapolitikken har blitt gjennomført på god vilje og antakelser. Den tiden er nå forbi.

Nå har kommunedirektøren oppbemannet staben for å sikre at Stavanger har kompetansen som trengs for å budsjettere og gjennomføre god og nødvendig klimapolitikk. Stavangers første klimabudsjett vil komme i løpet av året.

Så må politikerne vise mot, vilje og økonomisk handlekraft for å gjennomføre tiltakene. Det kommer ikke til å bli enkelt, og det kommer til å koste, men det er helt nødvendig.

Publisert: