Stavanger-regionen styrker Norges digitale konkurransekraft

KRONIKK: Ingen steder satses det mer på digitalisering av industrien enn i Stavanger-regionen. Vi ser store investeringer i kunstig intelligens, roboter, digitale tvillinger og digitalisering.

Publisert: Publisert:

I 50 år har det blitt utviklet industriroboter på Jæren. ABB har flagget ut selve produksjonen, men på dette to år gamle bildet lar teknologisjef for software Morten Mossige robotene teste seg selv med kunstig intelligens i et avansert testlaboratorium nær grensa mellom Klepp og Time. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Linda Hofstad Helleland
    Distrikts- og digitaliseringsminister (H)
  • Heidi Austlid
    Adm.dir., IKT-Norge

IKT-Norge samler mandag 27. januar nærmere 100 næringslivsaktører fra Stavanger-regionen for å diskutere digital konkurransekraft.

  • Programmet for konferansen (der Linda Hofstad Helleland, etter endringene i regjeringen, erstatter sin forgjenger som digitaliseringsminister, Nikolai Astrup)
Les også

Erna Solberg avsluttet turbouken på Kvadrat

Norge og norsk næringsliv står overfor utfordringer som globalisering, eldrebølge og klimaendringer. Digitalisering og ny teknologi er nøkkelen for å kunne møte disse utfordringene – og kunstig intelligens kommer til å være helt sentralt. Derfor har regjeringen akkurat lagt frem en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI).

KI vil ikke bare gjøre det mulig å løse oppgavene våre på bedre måter. KI vil også gjøre det mulig å løse oppgaver på helt nye måter. Skal vi sikre konkurransekraften i industrien og en bærekraftig fremtid, er det helt nødvendig. Norge – og ikke minst Vestlandet – har gode forutsetninger for å bli verdensledende innen utvikling og bruk av menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens.

Allerede en realitet

Det finnes mange gode eksempler på bruk av kunstig intelligens i Norge, og i årene som kommer vil vi se enda flere – spesielt innenfor industri, næringsliv og offentlig sektor.

For eksempel er digitalisering og kunstig intelligens i ferd med å endre seismikkbransjen. I dag bruker geologer omtrent 70 prosent av tiden sin på seismikktolkning. Ved hjelp av kunstig intelligens kan deler av tolkningsprosessen automatiseres. Dette gjør det langt enklere og mer effektivt å hente ut relevant informasjon fra seismikkdata. Det vil hjelpe oljeselskapene til å ta bedre beslutninger, basert på store mengder pålitelige data.

USA og Kina har kommet veldig langt med forbrukerrettede applikasjoner. Vår styrke ligger i at vi allerede er mer teknologisk avansert og digitalisert enn de fleste andre land. Norge er verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett og petroleumsvirksomhet, og viljen til bruke kraften i digitalisering er stor. Vi har dessuten en av de mest digitaliserte offentlige sektorene i verden. Disse fortrinnene må vi bygge videre på i utviklingen av kunstig intelligens.

Prosessteknikerne Kristina Hagevik Brattøy (t.v.) og Nora Gjelsvik på Johan Sverdrup-feltet i 2018. Også «på gølvet» arbeides det svært mye digitalt. Foto: Jon Ingemundsen

Les også

Torbjørn Folgerø, Equinor: «2020 blir gjennombruddsåret for kunstig intelligens – og det krever at vi samarbeider»

Etikken

Det norske samfunnet har dessuten høy grad av tillit og noen grunnleggende verdier som gjennomsyrer landet vårt, slik som respekt for menneskerettighetene og personvernet. I Norge tar vi det kanskje for gitt. Men i den globale konkurransen kan det bli et viktig konkurransefortrinn at vi går foran for å utvikle menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens.

I den nye strategien for kunstig intelligens etablerer vi derfor et sett med etiske prinsipper for utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge. Disse prinsippene slår fast at KI må respektere menneskets selvbestemmelse og kontroll, ivareta personvernet og at løsningene må være sikre og tekniske robuste. KI-baserte løsninger som fatter beslutninger som påvirker mennesker, må være sporbare, forklarbare og gjennomsiktige, og de må sikre likebehandling. KI skal ta hensyn til samfunnet og miljøet, og ikke ha negativ innvirkning på demokratiet.

Åpenhet og deling

Tilgang til data er en forutsetning for å kunne utnytte mulighetene KI gir. Derfor må data deles og tilgjengeliggjøres. Mange virksomheter kjenner ikke verdien av egne data – og de som gjør det, kvier seg ofte for å dele dem med andre. Det hemmer utvikling og bruk av KI.

Olje- og gassnæringen har gått foran. Allerede i 1995 opprettet Oljedirektoratet og oljeselskapene databasen Diskos. Denne er et nasjonalt datalager for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel. Dataene er tilgjengelige direkte på nettet for medlemmene i Diskos-samarbeidet. Ideen bak Diskos er at oljeselskapene skal samarbeide om lagring av letedata og konkurrere på tolkningen av dem. Slike samarbeid trengs det flere av.

Vi mener at både det offentlige og næringslivet må bli bedre til å utnytte og dele data. Dersom vi skal få det til, trengs det innsats fra begge parter. Derfor er den type dialog om mulighetene og utfordringene som vi skal ha i dag veldig viktig. Og regjeringen vil ta med seg innspillene inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen til om datadrevet økonomi og innovasjon.

Deling og bruk av data har mange kompliserte sider – både knyttet til konkurranse og ikke minst til personvern. Dette siste er det spesielt viktig å tenke på i forbindelse med KI, der selve hensikten oftest er å finne fram til skjulte mønstre og ny kunnskap.

Les også

Oljedirektøren: – Uten Diskos hadde vi nok ikke funnet Johan Sverdrup-feltet

«Made in Norway»

Bærekraftig utvikling og bruk av kunstig intelligens krever en etisk og menneskevennlig tilnærming. Vi mener Norge og norsk næringsliv har gode forutsetninger for å lede an. Hvis vi lykkes med å utnytte våre konkurransefortrinn, så kan kunstig intelligens «made in Norway» bli kjennetegnet på teknologi av høy kvalitet, og bidra til konkurransekraft for norsk industri og bærekraftig utvikling over hele verden.

Publisert:

Les også

  1. – Smartbyen handler mer om mennesker enn teknologi

  2. Kan roboten og kunstig intelligens være menneskets venn?

  3. «Vår digitale fremtid er full av moralske og etiske utfordringer»

  4. Carlsens bruk av Google-forskning begeistrer: – En helt vanvittig prestasjon

  1. Digitalisering
  2. Kunstig intelligens
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. IKT Norge
  5. Næringsliv