Gir økt bruk av ungdomsfengsel bedre samfunnsbeskyttelse?

KRONIKK: Ungdomsenhetene er i praksis høysikkerhetsfengsler som bryter FNs barnekonvensjon.

Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, den ene av to i landet, huser inntil fire domfelte og varetektsfengslede ungdommer mellom 15 og 18 år. Foto: Rune Vandvik

Debattinnlegg

  • Elisabeth Fransson
    Førsteamanuensis, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
  • Sven-Erik Skotte
    Høgskolelektor Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
Publisert: Publisert:

Ungdomsenhetene presenteres i mediene, av politikere og kriminalomsorgen, ofte som annerledes enn vanlige fengsler. Vår forskning viser et annet bilde. Ungdomsenhetene er i praksis høysikkerhetsfengsler, og de strukturelle rammene som ungdomsenhetene driftes innenfor bryter med prinsipper i FNs barnekonvensjon.

FNs minstestandarder for håndtering av ungdomskriminelle understreker at plassering av barn i fengsel alltid skal være siste utvei. Plassering skal gjelde for kortest mulig tid i åpne institusjoner som baserer seg på oppdragelse fremfor straff.

Sterke sikkerhetskulturer

Barnekonvensjonen artikkel 40 presiserer at behandlingen skal ta hensyn til barnets alder og fremme re-integrering i samfunnet. Dette krever at alle fagpersoner som er involvert i behandlingen av unge lovbrytere, har kunnskaper om barn og barns utvikling.

Et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø skal legge fokus på det rehabiliterende fremfor å straffe. Dette betyr at terapeuter og sosialfaglig personell bør ha et overordnet organisatorisk og faglig ansvar for enhetene.

I stedet viser vår rapport at ungdomsenhetene preges av sterke sikkerhetskulturer, noe som påvirker det miljøfaglige rehabiliteringsarbeidet. Det miljøfaglige personalet, lærere og helsepersonell, må utøve sitt faglige arbeid innenfor straffegjennomføringslovens høysikkerhetsregime.

Ungdomsenhetene har f.eks. celler som åpnes og lukkes til bestemte tider, som i andre høysikkerhetsfengsler, og barna visiteres og strippes etter besøk.

Videre viser vår forskning at de to ungdomsenhetene, trass i likt mandat, har løst oppgaven med å skape helhetlige og sammenhengende læringsmiljøer på ulike måter. I den ene enheten bruker f.eks. de ansatte uniformer. Uniform symboliserer makt og avstand fremfor likeverd og nærhet. Denne forskjellen i relasjonell tilnærming til barna fører til vilkårlig forskjellsbehandling.

Fengselets virkelighet

Noe må gjøres når alvorlig kriminalitet skjer. Samfunnet har krav på beskyttelse, og ofre for barne- og ungdomskriminalitet og andre borgere må ha tillit til at samfunnet reagerer. Barna som begår denne kriminaliteten har på sin side ofte store problemer og har behov for hjelp. Både samfunnet og barna har krav på at de overordnede menneskerettslige prinsippene følges ved at Barnekonvensjonen ligger til grunn for straffegjennomføringen, og på den måten sørger for institusjoner som gjør det mulig for barna å komme seg videre i livet.

De ansatte i ungdomsenhetene gjør et komplisert og viktig arbeid. Vår forskning viser imidlertid at det oppstår dilemmaer når fengsler skal drive miljøarbeid, miljøterapi og skole innenfor et straffegjennomføringsregime. Kan barn som sitter varetektsfengslet sammen med doms- og forvaringsdømte i et miljø som fokuserer på å endre kriminell atferd, risikere selvinkriminering ved at det de gjør og sier fortolkes og kan brukes mot dem i retten? Hva skjer med tillit og relasjoner dersom ansatte driver både omsorg, behandling og straffeforfølgelse?

Begrepet ungdomsenhet leder oppmerksomheten bort fra at vi snakker om barn mellom 15 og 18 år som settes i høysikkerhetsfengsel. Dette er viktig å vite når politikere foreslår økt bruk av fengsel for barn. Dette er også viktig når domstoler dømmer barn til fengselsstraff eller forvaring.

At dette er høysikkerhetsfengsler betyr også at helse- og omsorgsrettede innsatser som er representerte i enhetene, må tillempe sine virksomheter til fengslenes kulturer og sikkerhetsforanstaltninger.

Skadelig

Vet vi som samfunn nok om hva kombinasjonen av kontroll, sikkerhet, omsorg, miljøarbeid og miljøterapi i et høysikkerhetsregime gjør med barn? Hvilke særlige dilemmaer ansatte stilles overfor når det f. eks gjelder å vitne i rettssaker hvor innsatte barn er involvert? Vet domstolene som dømmer og kriminalomsorgen som plasserer nok om det faglige grunnlaget ungdomsenhetene bygger på?

De menneskerettslige standardene påpeker at kvinner, og spesielt unge jenter, er særlig sårbare for å bli utsatt for seksuelle tilnærminger. De skal derfor ikke sone sammen med menn eller gutter. Hvordan står dette i forhold til at enhetene kan ta imot både gutter og jenter?

Barnekonvensjonen sier videre at varetekt og isolasjon er skadelig og ikke bør brukes overfor barn. Dette bør være sentrale forskningsspørsmål i tiden fremover, av hensyn til barna og samfunnets sikkerhet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Smittehopp i Stavanger: - Bekymret for situasjonen

  2. Mari leter etter brudekjolen sin: – Angrer på at jeg solgte den

  3. – Idretts­laga må ikkje ha det stren­gare enn kommer­sielle trenings­senter

  4. Antall koronapasienter på SUS doblet på én uke

  5. – Jeg ville hjelpe ham, sånn at ting ikke utviklet seg.

  6. Tilfeldighet endret karrieren til Viking-stopperen: – Stor betydning