Sparekniven går ut over elever i videregående skole

DEBATT: Igjen har Rogaland fylkeskommune tatt fram sparekniven, og videregående opplæring slipper ikke unna denne gangen heller.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Selv om Rogaland er det fylket som allerede bruker langt under landsgjennomsnittet på elevenes utdanning, og selv om elevundersøkelsene viser at tre av ti elever i vgs. skole sliter med ensomhet og psykiske problem, velger politikerne å bruke enda mindre på skolen.

Fylkespolitikerne sier de tar sitt ansvar ved å styrke skolehelsetjeneste, mobbeombud og sosialrådgivertjeneste. Dette er i utgangspunktet svært gode tiltak, men ikke når de samtidig stemmer for å redusere lærertettheten i klasserommene.

Dobbelt så mange elever

For å spare penger i fylkeskommunen, skal kontaktlærere på vg2 og vg3 studiespesialiserende og teorilærere på enkelte yrkesfaglige løp fra neste skoleår ha ansvar for 30 elever. Dette er dobbelt så mange elever som i dag. Elever som allerede melder fra om at de ikke føler seg sett, skal konkurrere med enda flere medelever om tiden og oppmerksomheten fra læreren sin. Læreren er den voksenpersonen som er tettest på elevene, som bygger relasjoner, skaper trygghet og ved behov samarbeider med og henviser til de tidligere nevnte støttetjenestene i skolen.

Forsvarlige gruppestørrelser

Daniel Bøhn Rayner og Erling Nordgård viste i Aftenbladet 26. november til at stadig flere elever fullfører og består faglig bra, takket være mye godt arbeid ute på den enkelte skole. Vi tenker at det også er takket være politikere som til nå har forstått at læreren er den viktigste personen i forbindelse med læring. Derfor har de tidligere stanset vikarløse timer og sammenslåing av klasser som sparetiltak. Vi ber om at de må fortsette med det. Skolen må også i fremtiden ha forsvarlige gruppestørrelser der lærerne kan ivareta hver enkelt elev, faglig og sosialt i løpet av skoledagen.