Ja til datalagringssenter på Kalberg! Åpner for neste generasjons jordbruk

DEBATT: Et datalagringssenter på Kalberg vil gå godt sammen med jordbruket på Jæren. Kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp.

Publisert: Publisert:

Datalagring på Kalberg i Time og jordbruk går godt sammen. Spillvarme fra datalagringssenteret – kombinert med CO₂ fra et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel, som det er overskudd av på Jæren – kan brukes i neste generasjons vertikale drivhus. Som i Aerofarms anlegg i Newark utenfor New York, der plantene vokser under LED-lys på 1 prosent av arealet for samme produksjon utendørs. Foto: Mike Segar, Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Eirik Gundegjerde
    Direktør for strategiske prosjekter, Lyse

I Elisabeth Søylands innlegg 25. februar fremkommer det en rekke påstander som er tatt litt ut av sammenheng. Å legge til rette for etableringen av datasentre i vår region vil skape nye arbeidsplasser, bidra til økt verdiskaping og redusere klimagassutslippene.

Les også

Her vil Green Mountain bygge sitt fjerde datasenter i Norge for kunde som trenger 20.000 kvadratmeter

Økonomiske forhold

Det er en rekke eksempler i Norden på datasenteretableringer som gir store ringvirkninger. Facebooks datasenter i Luleå har fra 2011 til 2018 generert investeringer på til sammen 1,2 milliarder euro. Beregninger fra Sweco Society ASB 2017 og IHS Markit 2019 viser samtidig at etablering av datasenteret har skapt i snitt 1460 årsverk hvert år i samme periode, hvorav halvparten kommer direkte fra datasenteraktiviteten.

Disse etableringene bidrar til en enorm verdiskaping både gjennom kjøp av varer og tjenester, samt gjennom arbeidsplasser som igjen gir økte skatteinntekter til kommunene. Å påstå at de internasjonale aktørene ikke betaler for seg, er rett og slett feil.

Les også

Google-sjef i Stavanger: – Skatt er et sensitivt tema

Hvorfor Kalberg?

Det er kun noen få steder i Norge de såkalte «hyper scale» datasentrene kan ligge, nemlig i umiddelbar nærhet av kraftig strømforsyning. Statnett har akkurat startet bygging av Fagrafjell transformatorstasjon på Kalberg, og området vil være optimalt for denne type industri.

Søyland skriver i sitt innlegg at våre danske naboer har estimert at det vil koste danske forbrukere opptil 400 millioner kroner i året i 2030 å håndtere veksten i de danske datasentrene. Årsaken til dette er at Danmark ikke har tilstrekkelig grønn kraftproduksjon, og må utvikle dette. Denne kostnaden får ikke Norge, for vi har overskudd av den fornybare vannkraften allerede, i tillegg til at vi har kjølig klima og stabilt styresett; perfekt for datasenteretableringer.

Feil om arealer

Videre påstår Søyland at de store aktørene som Google trenger 2000 mål for å kunne etablere seg. Det er ikke riktig. Det normale er at disse aktørene bygger i trinn på 20 til 70 mål. Facebooks anlegg i Luleå er i dag litt over 100 mål, med tre byggetrinn ferdigstilt. Google har i Skien en avtale på ca. 200 mål, men med en framtidig opsjon på opptil 2000 mål til sammen.

Når Time kommune nå vurderer hvor mye som skal reguleres til industriformål, vil jeg både håpe og anta at det prioriteres å ta vare på dyrket mark.

Jordbruk

Å få til en etablering av datasenterindustri på Kalberg i Time kommune vil ikke bare gi sårt tiltrengte arbeidsplasser etter det grønne skiftet. Vår region er nemlig det perfekte utgangspunktet for nye innovative løsninger som kan gi en skikkelig klimagevinst, økt spredeareal og muligheter for økt jordbruksproduksjon. Datasentre genererer nemlig store mengder spillvarme som kan benyttes til flere formål som kan ha stor betydning for Jærens posisjon som tyngdepunkt i matproduksjon i Norge.

Biogass gir klimagevinst

28 prosent av klimagassutslippene i Sør-Rogaland kommer fra jordbruket. Det er overskudd på husdyrgjødsel i regionen sett opp mot spredeareal. Et biogassanlegg på Kalberg som tar imot husdyrgjødsel, vil kunne produsere klimavennlig biogass, mens restproduktet CO₂ kan brukes til neste generasjons drivhusbasert grønnsaksproduksjon. Dette kan gjøres gjennom f.eks. vertikale drivhus som krever så lite som 1 prosent av jordbruksarealet sammenlignet med konvensjonell produksjon. Datasentre kan dermed danne grunnlaget som gir oss mulighet til å dyrke grønnsaker året rundt, både til egenproduksjon og kanskje eksport.

Publisert:

Les også

  1. Elisabeth Søyland: – Prioriter miljø og klima, ikke datagigantene!

  2. – Rennesøy – blir vi lurt av Green Mountain?

  3. Grønn strøm gir millioninntekter og nye jobber til Rennesøy

  4. – Er det ok at dyra mine skit i drikkevatnet ditt?

  1. Datalagring
  2. Time
  3. Landbruk
  4. Lyse
  5. Lyseløypa