Leve hele livet – eldrereform for og med alle

KRONIKK: Hvordan skal vi skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet? Leve hele livet-reformen har som mål å finne svarene.

Publisert: Publisert:

«Det offentlige kan ikke gjennomføre reformen alene. Hele storsamfunnet må engasjere seg. Offentlig sektor, næringslivet, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø, frivillige og ideelle organisasjoner. Sammen skal vi skape et aldersvennlig Norge», skriver fylkesmann Lone M. Solheim og rådgiver Bjørg Odland. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Lone M. Solheim
    Fylkesmann i Rogaland
  • Bjørg Odland
    Rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland

«Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi aldri bli», synger Halvdan Sivertsen. Han er nok ikke alene om å tenke slik.

Helseminister Bent Høie skrev i Dagbladet 3. mars 2017: «Jeg er redd for å bli gammel! Mange av oss har hørt venner og familie si det […] Tilsyn og undersøkelser tyder på at det er betydelige forskjeller i kvaliteten på tjenestene til eldre».

Planlegging av hvordan du vil ha det i alderdommen må starte i god tid før du har blitt gammel. Hvor skal du bo? Hvordan skal boligen se ut? Hvordan innrette seg for å mestre hverdagen når helsen ikke er like god lenger?

Eldre har større kjøpekraft enn tidligere generasjoner og kan skaffe seg hjelpemidler for å gjøre hverdagen lettere. Dette gir næringslivet muligheter til å utvikle gode produkter. Framtidige pensjonister har teknologiske ferdigheter og kan ta i bruk hjelpemidler for å mestre hverdagen – og ikke minst «overvåke» egen helse.

Et godt liv – lenge

I 2018 vedtok Stortinget Leve hele livet-reformen, en kvalitetsreform for eldre. Før stortingsmeldingen ble skrevet ble det gjennomført dialogsamlinger flere steder i landet. Eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige og forskere ble invitert. Hvilke verktøy må kommunene ta i bruk for å bedre tjenestene? Hva må ryddes av veien for å forbedre dem? Hvordan skal kommunene lære av hverandre? Hvordan skal eldre skal få dekket behovene sine for mat, aktivitet, fellesskap og helsehjelp?

Målgruppen er eldre over 65 år, både de som bor hjemme og de som bor på institusjon. Overordnet er målet å bidra til flere gode leveår med god livskvalitet, helsehjelp når de har behov for det, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som trives på jobben og får brukt kompetansen sin på en god måte.

De aller fleste eldre lever godt, har få helseplager og klarer seg uten særlig hjelp langt inn i alderdommen. Behovet for hjelp øker jo eldre vi blir. 2017-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 12,6 prosent i aldersgruppen 67–79 år mottok omsorgstjenester. I gruppen 80–89 år mottok 49,9 prosent slike tjenester. Fra 90 år øker andelen til 89,9 prosent. (Disse tallene er oppdatert og noe høyere enn tallene i papirversjonen av denne kronikken. Red.mrk.)

Kopi fra publikasjonen «Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017 – Statistikk om tjenester og tjenestemottakere» fra Statistisk sentralbyrå

Løsningene finnes, men ikke en samlet oversikt

Utgangspunktet for Leve hele livet er erkjennelsen av at gode løsninger finnes ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, men at de i liten grad deles med andre. Det skal reformen få gjort noe med.

Reformen har fem satsingsområder med konkrete mål:

  1. Et aldersvennlig Norge. Målet er å skape et samfunn som legger til rette for at eldre kan bidra og delta i samfunnet.
  2. Aktivitet og fellesskap. Målet er økt aktivitet, gode opplevelser og fellesskap.
  3. Mat og måltider. Målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte.
  4. Helsehjelp. Målet er å øke mestring og livskvalitet, forebygge funksjonsfall og gi rett hjelp til rett tid.
  5. Sammenheng og overganger i tjenestene. Målet er økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre og deres pårørende.

Det er opprettet et regionalt støtteapparat. Dette består av Fylkesmannen, KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Støtteapparatet skal støtte opp om kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid.

Mange er godt i gang

I HentMeg-ordningen i Sauda kan offentlig transport bestilles. Turstiene i Forsand er godt opplyste og det er ikke langt mellom benkene. Dette er gode tiltak for at eldre skal komme seg ut.

I samarbeid med skoler og barnehager arrangeres treff på tvers av generasjoner. Det tilbys hobbygrupper, sosiale sammenkomster og fysiske aktiviteter som turgrupper, yoga og styrketrening. «Sterk og stødig» er et tilbud i Stavanger. Fysisk trening kan forebygge fall. Fall er et kjempeproblem. Eldre som faller har ti ganger så stor risiko for å havne på sykehjem.

Kommuner samarbeider med kirken og menighetene. Her er det viktig å tenke på tros- og livssynsmangfoldet og eldre fra andre kulturer og mangelfull norskkunnskap.

God måltidsopplevelser og systematisk ernæringsarbeid er vektlagt av kommunene. Kroppen endrer seg med årene, muskelmassen reduseres og mange eldre står i fare for å bli underernærte. Kompetanse på ernæring er nødvendig.

Noen kommuner tilbyr forebyggende eller helsefremmende hjemmebesøk, andre arrangerer seniordager for å spre informasjon. Alle kommunene i Rogaland har tatt i bruk velferdsteknologi i større eller mindre grad.

Gode rutiner for overganger mellom kommune og sykehus, hjemmesykepleie og sykehjem er viktig for at det skal bli god sammenheng i tjenestene. Hva er viktig for deg, blir det spurt om i stedet for hva feiler det deg – eller hva kan vi hjelpe deg med? Det skal tas utgangspunkt i den enkeltes behov.

Pårørende er en viktig ressurs. Det legges ned omtrent like mange årsverk omsorgstjenester av pårørende som av det offentlige. Systematisk samarbeid med pårørende er under utvikling. Sandnes kommune har en egen pårørendestrategi, der pårørende får opplæring og tilbys avlastning.

Det offentlige kan ikke gjennomføre reformen alene. Hele storsamfunnet må engasjere seg. Offentlig sektor, næringslivet, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø, frivillige og ideelle organisasjoner. Sammen skal vi skape et aldersvennlig Norge.

Publisert:

Les også

  1. Hilde Øvrebekk: «Eldrebølgen er ingen tsunami»

  2. Millioner til velferdsteknologi og tunnelsikkerhet for næringsmiljøer i Stavanger

  3. Ester Nodland (96) vet hva det betyr når maskinen på bordet begynner å brumme

  4. Sensorer, GPS og nattkamera skal gi trygghet for de eldre

  5. Norge vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035

  6. Syv yrker for deg som er teknisk anlagt, men også vil jobbe med mennesker

  1. Eldreomsorg
  2. Velferdsteknologi
  3. Helse