Stavanger trenger livssynsnøytralt seremonirom

DEBATT: Ved å bygge livssynsnøytrale seremonirom tar man ikke bort noe fra noen, men imøtekommer en mer mangfoldig befolkning.

Publisert: Publisert:

«En inkluderende og mangfoldig kommune trenger verdige lokaler til den voksende befolkningen som ikke har kristen forankring», skriver Heino Blanckaert. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Heino Blanckaert
    Leder, Human-Etisk Forbund, Stavanger

Nye Stavanger vil være en kommune hvor et stort antall tro- og livssyn er representert. En inkluderende kommune bør ha egnede lokaler for seremonier, bønnemøter og andre sammenkomster for alle troende og ikke-troende. Per i dag finnes ikke et fullstendig tilbud.

Mangler egnede lokaler

Den nye politiske plattformen utarbeidet av samarbeidspartiene som skal styre Stavanger de neste fire årene, sier at «Mangfoldet av tros- og livssynssamfunn er et fellesgode som det offentlige bør legge til rette for». I Stavanger kommune er det mange kirker. Det er også noen moskeer. Men kommunen mangler egnede lokaler som alle tro- og livssynssamfunn kan bruke til vielser, bønnemøter, dåp, navnefest, bryllup, feiringer og andre samlinger eller markeringer. En inkluderende og mangfoldig kommune trenger verdige lokaler til den voksende befolkningen som ikke har kristen forankring.

Hvorfor ikke planlegge slik at nybygg, eller endringer av eksisterende bygg, blir utformet nøytralt og innredet fleksibelt?
Les også

Gjør døren høy og porten vid – for alle

Livssynsåpne seremonirom er lokaler i kommunal regi som kan brukes av alle, uavhengig av tro eller livssyn. De er innredet nøytralt og fleksibelt, slik at de kan gjøres om til rom for kristne, muslimer og andre tros- og livssynssamfunn. Nøytrale og fleksible lokaler kan også brukes av kommunen ved spesielle anledninger. Tenk for eksempel på offentlige sorg- og minnemarkeringer.

Riktig prioritering?

I Handlings- og økonomiplan som Rådmannen nylig la fram, ble det foreslått en økning i bevilgningen til kirkebygg i forhold til det forrige budsjettet. Er dette riktig prioritering i en tid der kirkebesøket fortsetter å synke? Vi stiller for eksempel spørsmål ved bruken av titalls millioner kroner på en kirkesal rettet mot ett trossamfunn.

Ved å bygge livssynsnøytrale seremonirom tar man ikke bort noe fra noen, men imøtekommer en mer mangfoldig befolkning. Hvorfor ikke planlegge slik at nybygg, eller endringer av eksisterende bygg, blir utformet nøytralt og innredet fleksibelt? Vi mener dette er både mer økonomisk, mer inkluderende, og dermed også mer fremtidsrettet.

Regjeringen har også igjen innført en støtteordning for livssynsnøytrale seremonirom. Kommunen kan nå benytte seg av muligheten til å søke om tilskudd og dermed gi innbyggere tilgang til egnede lokaler for livets store markeringer.
I en undersøkelse fra 2018 utført av Norstat for Human-Etisk Forbund, sier 66 prosent av et representativt utvalg av befolkningen i landsdelen på Vestlandet, at kommunen bør tilby livssynsåpne seremonirom som kan brukes av alle, uavhengig av tro eller livssyn, til gravferd og andre seremonier.

Foreslår å sette ned et utvalg

Vi foreslår å sette ned et utvalg for utarbeidelse av oversikt over egnede muligheter for seremonirom i Stavanger som alle kan bruke. Andre kommuner har gått foran her. Vi kan lære av deres erfaring. Utvalget bør blant annet bestå av representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn i kommunen med mål om å samskape fremtidens seremonirom.

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har også behov for forsamlingslokaler. Livssynåpne seremonirom kan være løsningen for å imøtekommende en stadig mer mangfoldig befolkning og å tette gapet mellom behovet og dagens tilbud av slike lokaler.

Publisert:

Les også

  1. Vi trenger et livssynsåpent samfunn

  2. Triste forhold i Krematoriet

Mest lest akkurat nå

  1. Pengeinnkrever gikk inn i feil hus

  2. Han tar et par steg inn før han trekker av og sender pucken elegant opp i krysset

  3. Pizzabakerens hemmelighet

  4. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  5. Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.

  6. Millionsalg og global interesse for norsk koronatest

  1. Debatt
  2. Livssyn
  3. Bryllup
  4. Dåp
  5. Trossamfunn