LAR – behandling i Norge – bare for noen?

Mange pasienter har stor angstproblematikk som vi på ulike måter forsøker å finne god behandling for. Å ha angstproblematikk ekskluderer ingen fra LAR-behandling.

Publisert: Publisert:

Foto: Lars Kristian Aalgaard

Debattinnlegg

Bente Sikveland
Konsulent, Kompetansesenter rus ved Rogaland A-senter

Aftenbladet hadde intervju med Erik Høie fredag 13. juli, og med Dr. Marc Reisinger i Belgia lørdag 14. juli. Etter min oppfatning hadde intervjuene hovedfokus på at det ikke er mulig å få LAR-legemidlet Subutex (LAR: Legemiddelassistert rehabilitering) i Norge via LAR-behandling dersom pasienten samtidig brukte medikamentet Xanor for sin angstproblematikk. Dermed så vedkommende seg nødt til å reise til Belgia for å få foreskrevet disse medikamentene av lege der. I tillegg ble det vist til at etter 01.01.16 - i henhold til narkotikaforskriftens §19 - ikke er lov å ta med disse medikamentene fra utlandet for mer enn 1 ukers forbruk. Tidligere var det lov å ta med seg 1 måneds forbruk.

Det ble også stilt spørsmål om det var dokumentert at det forekom videresalg av medikamenter foreskrevet i utlandet, før de nye reglene ble innført.

Videresalg

Det finnes dokumentasjon på at det ble videresolgt/videreformidlet Subutex fra enkelte som reiste til ulike europeiske land og fikk disse foreskrevet av lege der. I vår region vet vi at det er betydelig mindre videresalg nå enn da det var mulighet å ta med seg 1 måneds forbruk av Subutex og andre medikamenter. Før 01.01.16 rapporterte de fleste nye pasienter at de kjøpte Subutex illegalt ved kjøp av medisiner som var foreskrevet og kom fra utlandet. Etter det ble innført ordning med lovlig innførsel av maks 1 ukes forbruk av Subutex, er dette illegale markedet så å si ikke lenger aktivt.
Mange pasienter har flere utfordringer enn de som er knyttet til avhengigheten av opiater. De kan være avhengig av andre rusmidler eller vanedannende legemidler som beroligende legemidler, ofte gitt en gruppebetegnelsen Benzodiazepiner, se faktaboks.

Mange pasienter har stor angstproblematikk som vi på ulike måter forsøker å finne god behandling for. Å ha angstproblematikk ekskluderer ingen fra LAR-behandling.

Men en det er mange som ikke ønsker å være i LAR-behandling fordi den nasjonale retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet, ikke anbefaler behandling av angstproblematikk med bruk av ulike typer beroligende legemidler innen gruppen benzodiazepiner. Dette fordi det til nå ikke er funnet vitenskapelig grunnlag for at benzodiazepiner gir noen effekt på angstproblematikk, annet enn på kort sikt; ved å dempe ubehag. Utfordringen med bruk av benzodiazepiner er også at det kan gi angst som bivirkning etter mer enn 4 ukers bruk, slik at en må ta benzodiazepiner for den angst en får som bivirkning av de legemiddel en bruker mot angst.

Flere muligheter

Det finnes mange andre behandlingsformer for angstproblematikk som har dokumentert bedre effekt. Utfordringen er at det er flere av våre pasienter som ikke ønsker å prøve ut annen type behandling. Eksempelvis kan annen medisinsk behandling være depomedisin som trenger lengre tid for å ønsket gi effekt. Xanor og annen type Benzodiazepiner gir rask effekt og kan derfor bli foretrukket av mange.

Flere har også utviklet en avhengighet av benzodiazepiner og trenger lang tid (flere måneder) med nedtrapping. Enkelte trenger også innleggelse ved en avrusingsavdeling for å avslutte bruk av denne typen medikamenter som er avhengighetsdannende.

Hvert land har sine nasjonal retningslinje og veileder for foreskriving av LAR-legemidler og vanedannende legemiddel. Vi forholder oss til Norges Nasjonal retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet IS-1701 og Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler- rekvirering og forsvarlighet IS-2014.

Stiller krav

Vi avslutter ingen behandling i LAR dersom våre pasienter bruker ulike typer benzodiazepiner. Men for å få en best mulig henteordning for selvadministrering av LAR-legemidler, må våre pasienter dokumentere at de ikke inntar rusmidler eller vanedannende legemidler. I noen tilfeller har pasientene våre etter samarbeid med fastlege og LAR-lege, avtale om bruk av lavdose benzodiazepiner fordi all annen angstbehandling er forsøkt uten å ha ønsket effekt.

LAR endrer seg også med årens løp. Vi er i tett kontakt med de andre LAR-tilbud i Norge, og det jobbes nå i Helsedirektoratet med å revidere nåværende nasjonale retningslinjer for LAR-behandling.

Vi er opptatt av å ha en god dialog med våre pasienter, deres fastlege og andre kontakter i kommunen, for sammen å finne gode løsninger på ofte komplekse utfordringer. Noen trenger innleggelse i rusbehandlingsinstitusjoner for å klare å forholde seg til LAR-legemidlene og ingenting annet. Andre trenger innleggelse eller annen bistand fra psykiatrien for å få kontroll over angst, depresjoner, traumer og andre utfordringer som hemmer livsutfoldelsen deres. Selv om ikke vi klarer å dekke alle sine behov, så ser vi at veldig mange klarer å finne nytte i LAR-behandlingen, noen for kortere perioden og noen livet ut om de ønsker det.

Publisert: