Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken av Agderprosjektet

BARNEHAGE: Som daglig leder og pedagogisk leder for vår førskolegruppe stiller vi oss uforstående til kritikken av barnehageforskningen i Agderprosjektet.

Publisert: Publisert:

«Vår opplevelse som deltakere i prosjektet Lekbasert læring [som er en del av forskningsprosjektet Agderprosjektet], er utelukkende positiv», skriver daglig leder og en av de pedagogiske lederne i Tjodmarka barnehage. Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Ragnhild Eielsen Wiig
    Daglig leder, Tjodmarka barnehage, Hafrsfjord
  • Jorunn Habbestad
    Pedagogisk leder, Tjodmarka barnehage, Hafrsfjord
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Vi er selv deltakere i oppfølgerprosjektet Lekbasert læring, som er en del av Agderprosjektet, og mener vi har tilstrekkelig innsikt og kunnskap til å uttale oss. Vi står med begge bena i dette arbeidet hver uke, og vår opplevelse som deltakere i prosjektet, er utelukkende positiv.

Respekt betyr «se en gang til»

I Aftenbladet 19. februar skriver forskerne Mari Pettersvold og Solveig Østrem en kronikk der de kritiserer prosjektet, og da særlig prosjektlederne Ingunn Størksen og Mari Rege. Det kan virke som om de ikke helt har satt seg inn i hva prosjektet i praksis handler om. Pettersvold og Østrem skriver at prosjektet er et eksempel på at eksperter utenfra (Størksen og Rege) kommer med skråsikre svar på hva barn i barnehagen trenger.

Les også

Pettersvold og Østrem: «Agderprosjektet passer verken for barnehagen eller skolen»

Denne kritikken kjenner vi oss ikke igjen i. Førskoleopplegget i Agderprosjektet er utviklet i tett samarbeid med barnehagelærere på Agder. Samarbeidet har resultert i boken som våre førskolebarn og vi som pedagoger har glede av hver uke. Dette er den samme boken som Pettersvold og Østrem skriver at ingen trenger, uansett hvor billig den blir.

Vi opplever at boken knytter teori og praksis sammen på en god måte. For oss er den et godt verktøy å hente inspirasjon fra. I tillegg opplever vi at boken bidrar til diskusjon, refleksjon, vurdering og veiledning. Vår erfaring er at boken enkelt kan implementeres i vår allerede etablerte pedagogiske profil, samt nasjonale og lokale planer.

Vi ser at vår deltakelse i prosjektet gir barna gode fellesopplevelser som vi erfarer at de tar med seg inn i leken etterpå. Vår erfaring er at barna opplever aktivitetene som meningsfulle, og at de etterspør gruppene de dagene vi ikke har det. I vår førskolegruppe har vi samlinger om vennskap, høytlesning fra bøker, samt varierte leker og aktiviteter som gir barna kjennskap til begreper de vil møte i skolen. Frilek og deltakelse i aktiviteter fra Lekbasert læring går hånd i hånd, hvor det ene overlapper det andre. Vi er varme, oppmerksomme og entusiastiske voksne som fryder oss sammen med barna og som møter barna der de er.

Førskolegruppe i barnehagen er ikke noe nytt

Leder for Utdanningsforbundet Steffen Handal skriver i Aftenbladet 18. februar at Agderprosjektet konstruerer en førskole som er et nytt utdanningsslag i Norge. Han hevder at barna skal tas ut fra sin naturlige gruppe og bort fra sine venner åtte timer hver uke.

Les også

Steffen Handal: «Barnehagen trenger ikke en førskole»

Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Kritikken hans indikerer at dette med førskolegrupper er noe helt nytt. Det er det selvsagt ikke. Det som er nytt, er at via forskning og samarbeid med praksisfeltet har blitt utarbeidet en bok som barnehager kan benytte seg av når den kommer for salg. Den kan være med på å sikre en bedre sammenheng mellom barnehage og skole, og den kan være med på å sikre barna våre en trygg start og en bedre fremtid i skolen.

Førskoleopplegget består av lekbaserte aktiviteter som er lett å gjennomføre, både i skogen og i barnehagen, og passer godt for oss som tilbyr naturgruppe for 5-åringene.

På slutten av 1990-tallet videreførte vi og mange med oss førskoleopplegg fra den tidligere førskolegruppa (6-åringene). Opplegget var ofte preget av kopiark med typiske oppgaver fra «mine første bokstaver» og «mine første tall». Barna satt ved bordet og overskrev på stiplete linjer med bokstaver og tall og trakk linjer mellom ulike gjenstander som hørte sammen. Stort mer skolepreg på aktiviteten kunne man ikke få.

Barnehagen skal gi alle barn det de trenger

Steffen Handal skriver videre i sitt innlegg at han ikke skjønner helt hva forskerne i Agderprosjektet mener når de sier at femåringene skal få noe ekstra i barnehagen. Rammeplanen er klar og tydelig på barnehagens ansvar for å sikre barna en god overgang/sammenheng mellom barnehage og skole. Rammeplanen krever også kvalitativt innhold for 1–4 åringene, men det omtalte forskningsprosjektet er rettet mot førskolegruppa. Vi har erfaring med forventningsfulle barn som ser frem til at de skal bli de eldste i barnehagen, og som gleder seg til å få være med på mange spennende aktiviteter. Å starte på det siste året i barnehagen skal være en spennende opplevelse.

Lek og læring

Pettersvold og Østrem skriver at prosjektet hverken er lek eller læring på barnas premisser, og at det som kalles lekbasert læring, ikke har noe med lek å gjøre. Vi undrer oss over disse påstandene. I vår førskolegruppe opplever vi at lek og læring går hånd i hånd. Leken går som en rød tråd gjennom hele dagen, og gjennom leken oppstår gode situasjoner der barna tilegner seg kunnskap og erfaring, også kalt læring.

Vi er stolte over å være en del av den norske barnehagetradisjonen. I tillegg er vi positive til forbedringer og ny forskning. Vi er derfor takknemlige for å være med som deltakere i Lekbasert Læring, som vi opplever som et lærerikt prosjekt både for barna, for gruppa og for oss som pedagoger. I tillegg er vi glad for å kunne bidra i ny forskning som har som mål å gi barna våre en god start på livet.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Forsking til å stola på?»

Les også

Per Henning Uppstad: «Forsking og truverd: Verdispørsmål og forskingskvalitet ikkje det same»


Publisert:

Les også

Mest lest akkurat nå

  1. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  2. Politiet fant turgåer som hadde gått seg vill

  3. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. To smittet av koronavirus i Randaberg

  6. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  1. Barnehageforskning
  2. Utdanningsforbundet
  3. Barnehage