Bevaring/utbygging: Den uendelige kampen om Gamle Stavanger

DEBATT: Så kom utbyggerne på banene igjen, nå i Nedre Strandgate. Vi trodde det nå var slutt, at Gamle Stavanger var fredet i enhver forstand av ordet. − Men nei.

Debattinnlegg

• Forfatterne har på skift vært ledere av foreningen Gamle Stavanger siden 1972.

Denne artikkelen er over fire år gammel

På anmodning til en profilert politiker før helgen om å stoppe den foreslåtte bygging av to blokker i Nedre Strandgate, var svaret nei, med tilføyelsen: «Men vi er SÅ glade i Gamle Stavanger.» Og dette har vi hørt siden 1950-tallet. Men hvordan kommer kjærligheten til uttrykk? Jo, gjennom kamp etter kamp mellom idealister og beboere mot utbyggingsfirma og deres politiske støttespillere.

Jevnt og trutt

De første kampene gjaldt etableringen av om noen eldre hus skulle bevares i det hele tatt. Den kampen ble vunnet med én stemmes overvekt i bystyret i 1957. Så fulgte kampen om utvidelser av området, først i 1969 deretter i 1974.

Motstanden tok etter hvert kraftig av. Det ble sågar vedtatt vernebestemmelser for store deler av sentrum, bestemmelser som det er slått kraftige sprekker i.

Så kom den store enkeltkampen om bevaringen av Rosenkildehuset, som var regulert vekk fra stavangerkartet. Det ble reddet ved tilfeldigheter som følge av nye allianser mellom de involverte aktører. To av de gjenværende terrassehagene ble berget og oppgradert. Ville byen ha vært dem foruten når en nå ser tilbake?

Så var det kamp om «Borgen», Nedre Strandgate 79. Det lå i veien for en rettlinjet vei. En lang kamp for ett hus’ skyld. Forslaget om å utvide Gamle Stavanger opp til Løkkeveien ble en papirtiger som aldri fikk bitt seg gjennom byråkrati og politiske organer.

Deretter har det vært kamper om høyden på fortetningsområdene rundt Gamle Stavanger i nord og vest. Og hva med den gule «brakken» på kaien som igjen og igjen ble lovet fjernet så det kunne bli fritt utsyn til Gamle Stavanger? Murhuset, like stygt som noensinne, er i stedet blitt oppgradert.

Strandgaten-området ble tatt inn i en egen reguleringsplan. Vi ble fortalt at dette var nødvendig fordi man kunne ikke innlemme området i verneplanen for Gamle Stavanger pga. uforutsette trafikkforhold. Det hadde vi forståelse for. Men at det skulle bygges blokker på restene av de få gjenværende terrassehagene, var provoserende. Hvor ble det av konsistensen i tenkningen om verneområdet fra Rosenkildehuset til Kranen (nå tomten ved utenriksterminalen). Og hvor blir solen av i våningshusene fra 1700–1800-tallet? Den blir det stadig mindre av. Ikke på grunn av solens gang, men som følge av lokalpolitiske vedtak. Vi bor ikke ved ekvator. Med et nytt antydet høyhus på utenriksterminalens tomt vil antallet soltimer reduseres ytterligere.

Sett i gang, da!

«Vi er SÅ glade i Gamle Stavanger.» Vel i så fall, dropp blokkene! Vis vilje til vern! Sett Parkvesenet i gang med å lage en vakker og attraktiv Nedre Strandgate (se tegningen). Det kunne ha vært igangsatt for mange år siden. Med visjon, glede over Gamle Stavangers verdi for byen, pluss en porsjon tverrpolitisk vilje.

Det var folksom på tilhørerplass da kommunalstyret for byutvikling i Stavanger 22. februar behandlet klagene mot de planlagte nybyggene i Nedre Strandgate − og sa nei til dem. Saken skal opp i kommunalutvalget 13. mars og i formannskapet torsdag 15. mars 2018.