«Se opp for kjøttlobbyistene!»

DEBATT: Det er ikke til å undres over at kjøttbransjen nå mobiliserer for å opprettholde sin posisjon. Sin posisjon på norske matbord – og i norsk lov.

Kjøttindustrien har store økonomiske muskler og bruker 100 millioner kroner hvert år til markedsføring av kjøtt, egg og melk. Her fra en Matprat-presentasjon av julemat i 2011.

Debattinnlegg

  • Live Kleveland
    Live Kleveland
    Kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Dag Henning Reksnes, direktør for Matprat, kritiserer Dyrevernalliansen for å ville avvikle den statlige innblandingen i kjøttreklame. Det er ikke så merkelig, for Matprat finansieres av pengene det gjelder. De såkalte «opplysningskontorene», som Matprat er en del av, har til oppgave å få deg til å gape opp og svelge kjøtt, egg og melk.

Kjøttprodusentene står selvsagt helt fritt til å bruke sine egne penger på både markedsføring og kjøttlobbyister.

Problematisk

Omsetningsloven fra 1936 bestemmer at bøndene skal betale en avgift for alt kjøttet de selger. Pengene skal brukes til merkenøytral kjøttreklame, og går til å betale for Matprat. Et råd med representanter fra kjøttnæringen, og staten fordeler pengene.

Dyrevernalliansen mener det er problematisk at staten deltar i organiseringen av kjøttreklame. Kjøtt er et produkt med mange negative konsekvenser for folkehelsen, miljøet og dyrene som inngår i det intensive landbruket.

Vi mener at omsetningsloven bør oppheves eller endres, og at kjøttnæringen får ansvar for å reklamere for seg selv, uten statlig innblanding. Kjøttprodusentene står selvsagt helt fritt til å bruke sine egne penger på både markedsføring og kjøttlobbyister. De kan fortsette å betale for Matprat, akkurat som før. Men hvorfor skal loven bestemme at de må det? Og hvorfor skal staten delta i ordningen?

En presset næring vil lett ty til forskjellige hersketeknikker.

Store muskler

Det ser ut til at kjøttlobbyen har bestemt seg for en kommunikasjonsstrategi der de later som om de tror at hverken Dyrevernalliansen eller noen andre som er uenige med dem, har forstått hva det dreier seg om. Vi tror det er uklokt å undervurdere sine motstandere, men er ikke så overrasket. En presset næring vil lett ty til forskjellige hersketeknikker. Tobakksindustrien er et eksempel på hvor hardt en næring med store økonomiske ressurser vil kjempe for å bevare sin posisjon i markedet.

Kjøttindustrien har store økonomiske muskler og bruker 100 millioner kroner hvert år til markedsføring av kjøtt, egg og melk.

Hva teller mest?

Neste år skal Stortinget på nytt vurdere om staten skal delta i å organisere kjøttreklame. Nå i vinter sa SV, Arbeiderpartiet og KrF ja til det kjøttlobbyistene ba dem om: Fortsatt lovbestemt statlig forankring av kjøttreklamen.

Dyrevernalliansen oppfordrer Stortinget til å vurdere saken grundig neste gang den kommer til behandling. For hva veier egentlig tyngst for de folkevalgte? Hensynet til miljø, folkehelse og dyrevelferd, eller til kjøttindustrien?

Les også

Kjøttforbruket vokser tross fromme klimatanker

Les også

Magasin-artikkel: «Valgets kval ved grønnsakdisken»


Les også

  1. Dyrevernalliansen: «Stopp kjøttbyråkratiet!»

  2. Matprat: «Dyrevernalliansens har en forvridd virkelighet»

  3. Melk.no: «Vi representerer merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter»

Publisert:
  1. Kjøtt
  2. Helse
  3. Dyrehelse
  4. Dyrevernalliansen

Mest lest akkurat nå

  1. Mann siktet for drapsforsøk etter knivstikking på Tasta – skal ha klaget på høy musikk

  2. Breivik begjærer seg fortsatt prøveløslatt

  3. - Den mest kunn­skaps­rike vi kjente

  4. Avviser at kroppsbyggere er mer skeptiske til vaksinen: – Det er heller motsatt

  5. Grønt nivå i skoler og barne­hager i flere kommuner

  6. Kraftig økning: 754 nye smittede på Nord-Jæren