Norsk olje- og gass er lønnsomt, Solhjell!
Bård Vegar Solhjell trekker i sin kommentar 18. august frem noen enkeltprosjekter han mener har svak lønnsomhet. Det kan være fristende å anta at disse er valgt fordi de presumtivt har lavere lønnsomhet enn resten.
- Terje SøviknesOlje- og energiminister, Frp
Denne artikkelen er over fire år gammel
DebattGeneralsekretær i WWF Bård Vegar Solhjell kommer med en del betraktninger om lønnsomheten i petroleumsvirksomheten. Han har rett i at norsk olje og gass har trygget velferden. Slik vil det også være i mange tiår framover.
Viktigste næring
Petroleumsvirksomheten er Norges suverent viktigste og største næring, enten vi måler i antall arbeidsplasser eller inntekter. I år er statens olje- og gassinntekter anslått til om lag 225 milliarder kroner. Utsiktene tilsier høye inntekter i tiår framover. Eksisterende felt på norsk sokkel fortsetter å levere store inntekter, ofte lenge etter tidspunktet man opprinnelig så for seg nedstenging. Ett eksempel er Ekofisk.
Det vil være betydelig behov for olje også i fremtiden, også innen rammene av Parisavtalen.
Også nye prosjekter på sokkelen har høy forventet lønnsomhet, selv ved høyere kostnader og lavere priser enn de vi forventer i dag. Utfordringen for staten i dag er å få selskapene til å hente ut alle våre lønnsomme ressurser og dermed bidra til fortsatt høye inntekter og arbeidsplasser. Altså det helt motsatte av hva Solhjell prøver å argumentere for.
Solhjell trekker i sin kommentar frem noen enkeltprosjekter han mener har svak lønnsomhet. Det kan være fristende å anta at disse er valgt fordi de presumtivt har lavere lønnsomhet enn resten. Selv prosjekter som Solhjell trekker fram, har beviselig gode muligheter for å bli lønnsomme, til tross for utfordringer i byggefasen. Erfaring tilsier at det ofte vil bli funnet betydelige nye ressurser i tilknytning til prosjekter som etablerer ny infrastruktur. Lønnsomheten øker da både for disse og tilknyttede ressurser.
Behov for store investeringer
Det vil være betydelig behov for olje også i fremtiden, også innen rammene av Parisavtalen. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) vil oljeetterspørselen i et tograders-scenario synke med om lag 25 prosent frem til 2040. Det er da likevel behov for store nye investeringer i ny oljeproduksjon, fordi produksjonen fra eksisterende felt synker betydelig mer enn etterspørselen.
Investeringer av alle typer skjer under usikkerhet – også innen olje og gass. Vårt system er basert på at selskapene – som har skoen på og som skal investere midler i et prosjekt – er best i stand til å vurdere den økonomiske totalrisikoen ved et investeringsprosjekt.
Det er ingen grunn til at politikere, eller miljøbevegelsen for den del, er bedre enn selskapene til å vurdere risikoen knyttet til geologi, teknologi, kostnader eller framtidige olje- og gasspriser, herunder klimarisiko. Selvsagt kan enkeltprosjekter bli mindre lønnsomme enn det man så for seg på investeringstidspunktet, men det er vanskelig å se hvorfor oljeselskapene og kapitalmarkedet over tid systematisk skulle bidra til å finansiere ulønnsomme prosjekter.
Bård Vegar Solhjell: Oljeparadokset − frå økonomisk velstand til risiko for landet
Bård Vegar Solhjell: «Vi kan ikkje leve på ønskebrønnar»
Hilde Øvrebekk Lewis: «Dilemmaet Norge: − Vi tjener gode penger på olje og gass, men samtidig skal vi være med på å kutte klimautslipp»
