Islamsk Stat ligger bokstavelig talt på dødsleiet
DEBATT: Organisasjonen er redusert til mellom 1000 og 1500 mann og holder til på bare noen få hundre kvadratkilometer territorium i Eufratdalen.
- Peter BeckJournalist, Jerusalem
Denne artikkelen er over fire år gammel
DebattNå forsøker restene av "khalifatets krigere" å skjule seg blant sivilbefolkningen og opererer stort sett om nettene, når de forlater sine skjulesteder i huler og tunneler.
Men befolkningen varsler ofte de lokale myndighetene hvis IS-terrorister prøver å skjule seg blant dem. De syriske demokratiske styrker (SDF) i samarbeid med den amerikanske anti-IS-koalisjonen har startet en offensiv for å renske ut de siste IS-lommer i den syriske Jazeera-ørkenen. Fullt klare over at den harde kjerne, som ikke har stukket tilbake til Europa eller nabostatene, vil kjempe til døden.
Etter syv år med intern krig, 600.000 drepte og 10 millioner drevet bort fra sine hjem, er Syria i ferd med å bli en interesse-konflikt for store makter.
Iran biter seg fast
Israelerne har på sin side innsett at freden så visst ikke senker seg langs deres grense mot Syria på Golanhøyden. Et svekket syrisk regime trenger all den hjelp den får fra et utvalg av militsgrupper for å nedkjempe IS-terroristene Jaysh Khalid bin-Walid ved Tel Jamou, nær den israelske grensen på Golan. Men takket være Assads krykker, Russland og Iran, er det bare et tidsspørsmål før de siste IS-lommene er feid bort også her. Etter syv år med intern krig, 600.000 drepte og 10 millioner drevet bort fra sine hjem, er Syria i ferd med å bli en interesse-konflikt for store makter, Tyrkia i nord, USA i øst og Russland i sentrale deler og delvis i sør.
Etter over 100 bombetokter i Syria, hovedsakelig mot iranske- og Hizballah-mål, har israelerne innsett at deres tilsynelatende nøytrale holdning vis à vis hendelsene i Syria ikke lenger kan forsvares. Russerne har riktignok lovet å fjerne Iran 85 kilometer fra den israelske grensen, men Jerusalem har sagt klart ifra at de ikke kommer til å gi seg før den siste iraner er borte fra Syria.
President Abbas svekket av alder og sykdom, nå slipes knivene
Irak splittes?
En tre-deling av Irak er eneste vei til å skape fred, mener flere og flere oppegående Midtøsten-eksperter. En majorotitets sjiastat, en sunnistat i sør og en kurdisk stat i en eller annen føderal ordning – eller rett og slett som suverene stater. En av de viktigste årsakene til de voldsomme demonstrasjonene over hele landet i det siste skyldes den elendige økonomien. Til tross for Iraks store oljeressurser. Men irakerne har tatt opp enorme lån til gjenoppbygging av infrastrukturen og militærvesenet. Det sies at hvert barn som fødes i Irak i dag starter livet med 23. 000 kroner i gjeld. Sjansene for en kurdisk stat er kanskje større i dag enn noensinne. En kurdisk stat vil fremskynde en splittelse, noe som antagelig er det beste scenario i dagens situasjon – og vil muligens forstyrre Irans de facto-forsøk til å gjøre Irak til sin vasallstat.
Irans store problemer
De ledende ayatollaene i Teheran har nok allerede grå hår, men verre kan det bli om situasjonen ikke endrer seg internt og utenlands. Etter at den iransk-støttede Houthi-geriljaen i Jemen beskjøt to saudi-arabiske oljetankere i Bab al-Mandab-stredet, en viktig, 29 kilometer smal oljepassasje til Vesten og Asia, reagerte saudierne med å stanse oljetransporten gjennom stredet, midlertidig. Gjennom denne «porten» til Rødehavet transporteres det nesten fem millioner tønner med råolje og raffinerte petroleumsprodukter daglig. Israelerne har selvsagt ikke glemt egyptiske president Abdul Gamal Nassers stenging av Akaba-bukten inn til Eilat i 1967, noe som ble utslagsgivende for den såkalte Seksdagerskrigen som fulgte. Statsminister Benyamin Netanyahu har allerede advart Iran om følgene av å stenge Rødehavet.
Samtidig slo den amerikanske boikottaksjonen inn mot Iran mandag. Det iranske parlamentet har allerede kalt president Hassan Rouhani inn på teppet for en forklaring på de mørke skyene som dominerer iransk økonomi. Noe som har ført til store demonstrasjoner over hele landet. Landets pengeenhet, rialen, raste ned til 110,000 rialer mot dollar, internasjonale selskaper slukker lysene på sine kontorer i Iran og det er åpenbart tvilsomt om europeerne kan erstatte de iranske tapene. Den franske giganten Totals beslutning om å trekke seg fra en oljeavtale på nesten fem milliarder dollar, er bare ett av slagene iransk økonomi har fått. Og 4. november vil den amerikanske boikotten virkelig trekke teppet vekk under Irans økonomi: Da vil den uhyre viktige oljeeksporten deres rammes hardt. Iranernes håp står først og fremst til India, Kina og Sør-Korea.
Iranerne har på sin side truet med å stenge Hormuz-stredet hvor 20 prosent av verdens oljeforsyning passerer, og har i den sammenheng satt i gang en svær flåteøvelse med over 100 skip involvert som et svar og en sabelrasling mot president Donald Trumps boikott.
Palestinsk nei
Over 60 prosent av palestinerne har allerede støttet Fatah-leder Mahmoud Abbas i avvisningen av Trumps «Århundredens avtale». Abbas mener at Israel, Hamas og Egypt driver et spill bak hans rygg for en langvarig våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Noe som Fatah-ledelse anser som en de facto-anerkjennelse av Hamas' posisjon i Gaza og splittelse av «det palestinske hjemland». Bare 11,1 prosent av palestinerne synes for øvrig at Abbas gjør en god jobb – selv om over 80 prosent mener at Trumps fredsfremstøt ikke har en sjanse.
Avisoverskrift i den israelske avisen Jerusalem Post nylig: «Er Israel klar for en to-frontskrig?» Kanskje best å rydde de bombesikre rommene alle israelske hjem er utstyrt med.
